åsetesrett

Åsetesrett er en særlig form for arverett til landbrukseiendom. Lov om odelsretten og åsetesretten av 28. juni 1974 har regler om arvingenes rett til å overta den landbrukseiendommen som avdøde eide ved dødsfallet. Forutsetningen er at eiendommen er slik at den i prinsippet kan være odelseiendom, det vil si at den kan utnyttes for landbruksdrift og er av en viss størrelse (se odelsrett). Hvor lenge avdøde har eid eiendommen, er likegyldig.

Åsetesretten gjelder bare til fordel for arvinger som nedstammer fra avdøde (livsarvinger). Mellom disse (de åsetesberettigede) er det en rangrekkefølge: Eldste barn går foran det nest eldste og så videre, uten hensyn til kjønn. Er eldste barn død, vil hans (hennes) barn tre inn i stedet, og vil gå foran arvelaterens øvrige barn. Den best berettigede har rett til å overta eiendommen udelt; ønsker han ikke å overta, har nest best prioriterte sjansen og så videre. Er det flere landbrukseiendommer etter avdøde, kan eldste barn bare velge én; deretter er det nest eldstes tur og så videre.

Den som overtar i kraft av åsetesretten, må gjøre opp for seg ved at eiendommens verdi avregnes mot dennes arvelodd; er eiendommen mer verd, må differansen dekkes – kontant eller ved at differansen sikres ved pant i eiendommen (skifteutlegg). Eiendommens verdi fastsettes ved åsetestakst, som ikke skal ligge høyere enn odelstakst, men kan ligge lavere (åsetesfradrag). Hvorvidt taksten skal ligge lavere, hvilket vil medføre at medarvingenes arv blir mindre, avgjøres i det enkelte tilfelle; den åsetesberettigedes økonomi kan således spille inn. Selges eiendommen innen ti år av den som har overtatt til lav takst og dette skjer «med ein monaleg vinst» for vedkommende, kan medarvingene kreve etteroppgjør.