Årestue
Årestue fra Åmli i Setesdal, bygget i slutten av 1600-tallet, idag på Norsk Folkemuseum.
Årestue
Åre i årestue fra 1300-tallet på gården Rygnestad i Setesdal.

Årestue er en form for innhus for opphold, matlaging og søvn. Huset er åpent til opp til taktroen med en åre midt på gulvet, som vanligvis er et jordgulv. Røyken fra ildstedet slippes ut gjennom en åpning i taket, en ljore. Rundt veggene er vanligvis benker for å sitte eller sove. Årestue er en form for ildhus og kunne ha et forrom.

Mot slutten av 1000-tallet begynte man i Norge å flytte ildstedet fra midten av gulvet til en tidlig form for grue eller peis i hjørnet eller midt på kortveggen, se røykovnstue. Peisen hadde ikke pipestokk, så røyken måtte fremdeles ut gjennom ljoren. Rester av en årestue fra 1100-tallet med planmål 5x11 meter, utvendig skjermet av steinmur, er funnet i BorgundkaupangenSunnmøre. Eldste bevarte årestue er Raulandstua fra Uvdal (1200-tallet), som finnes på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Egill Reimers og Peter Anker: Trearkitektur i bygd og by, «Norges kunsthistorie» 1, Oslo 1981, ss. 378–79.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg