Johannes' åpenbaring
Dette tresnittet fra 1800-tallet viser profeten Johannes som mottar en åpenbaring om verdens ende.
Johannes' åpenbaring
Av .

Åpenbaring er i vid forstand en betegnelse for enhver meddelelse fra en guddom (eller fra ånder eller forfedre) til menneskene. Ulike former for åpenbaring inkluderer inkarnasjon (en legemliggjørelsen av en gud), teofani (en plutselig åpenbaring av en guddom) og hierofani (at noe hellig viser seg).

Åpenbaringsbegrepet er utviklet i jødisk-kristen sammenheng og i islam. Til tross for mangfold i form, sted og innhold, forutsetter «åpenbaring» ofte et skille mellom den som åpenbarer, åpenbaringens innhold og den som mottar åpenbaringen. En mystisk opplevelse av innsikt eller guddommelig nærvær som beror på mystikerens egen anstrengelse er vanligvis ikke å forstå som «åpenbaring».

I de fleste religioner som bygger på en hellig bok eller samling tekster, er åpenbaring viktig. Åpenbaringen er skrevet ned i tekstform for å bli delt med et større religiøst fellesskap. Det gjelder særlig «bokreligionene» jødedom, islam og kristendom, men vi finner også åpenbarte tekster i hinduismen, i nyreligiøsiteten og til en viss grad mahayana-buddhismen. Selv om en form for mediering, gjerne i form av tekstliggjøring, er nødvendig for at et budskap skal spres og deles av en større gruppe, blir ikke alle former for åpenbaring nedskrevet i tekst. Kanalisering og åndekommunikasjon hevdes ofte å inneholde åpenbaring fra en åndelig eller guddommelig kilde. Budskapet kan både være rettet mot menneskeheten som helhet, eller mot enkeltindivider.

Åpenbaring i jødedom, kristendom og islam

Koranen

I islam regnes Koranen som en samling åpenbaringer sendt fra Gud til profeten Muhammad.

Koranen

Jødedom, kristendom og islam blir av og til omtalt som «åpenbaringsreligioner». I dette ligger det at de er sentrert rundt åpenbaringer, som blant annet er nedskrevet i disse religionenes hellige tekster. I disse religionene står profetene sentralt som mottakere av guddommelig åpenbaring, og som et bindeledd mellom Gud og mennesker.

Jødedom

Den jødiske Tanakh, som i stor grad samsvarer med Bibelens Gamle testamente, inneholder mange fortellinger om åpenbaring. Et kjent eksempel er historien om Moses og den brennende tornebusken i 2. Mosebok 3,1–10. Her viser Gud seg for Moses i form av en brennende tornebusk og forteller ham at han skal føre israelittene ut av Egypt. Senere mottar Moses en åpenbaring fra Gud i form av De ti bud.

Kristendom

I kristen teologi skiller man ofte mellom åpenbaring i en vid, allmennmennskelig betydning og åpenbaringen i en snever kristen betydning. Den førstnevnte kalles allmenn eller naturlig åpenbaring og benevner vår felles fornuft, erfaring og erkjennelse. Den sistnevnte kalles spesiell eller overnaturlig åpenbaring og benevner guddommelig aktivitet som går utover skapelsen og opprettholdelsen av verden. Dette er primært et kunnskapsmessig skille. I kristendommen er det strengt tatt inkarnasjonen av Gud i Kristus (og ikke Bibelen) som representerer den spesifikt kristne åpenbaring.

Evangeliene i Det nye testamentet forteller om Jesu liv, ord og gjerninger, og bygger dermed på den spesifikke, kristne åpenbaringen av Gud som Kristus. I en annen nytestamentlig kilde, Johannes' åpenbaring, fremstilles åpenbaring som en fremtidsvisjon: «Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.» (Johannes' åpenbaring kapittel 1, vers 1). Johannes' åpenbaring forteller om en forestående apokalypse der verden vil gå under og Jesus vil komme tilbake for å innstifte et nytt tusenårsrike. De norske ordene åpenbaring og apokalypse kan begge spores tilbake til det greske begrepet apokalupsis.

Islam

Ifølge islam åpenbarte Gud den hellige boken Koranen til profeten Muhammed. Muslimer anerkjenner også flere av Bibelens profeter og deler av jødedommen og kristendommens åpenbarte budskap, men tror at Gud åpenbarte Koranen som den siste og mest fullstendige åpenbaringen av alle han sendte til menneskene. I islam ser man på Koranen som et guddommelig budskap som er sendt direkte fra Gud.

I islam finnes det også fortellinger om andre former for åpenbaring. Under sin «nattereise» (isra) skal profeten Muhammed ha blitt ført til Jerusalem hvor han møtte Abraham, Moses og Jesus. Deretter ble han hentet opp til himmelen på himmelreisen (miraj). På veien dit fikk han se både helvete og de syv himler. Profeten fikk dermed en åpenbaring i form av syner.

Åpenbaring i hinduismen

En side fra Rigveda, antakeligvis fra begynnelsen av 1800-tallet

Åpenbaring regnes som en viktig kilde til religiøs kunnskap i hinduismen, og åpenbaring er grunnlaget for mange av religionens hellige tekster og myter. Det som med en fellesbetegnelse kalles shruti-litteratur («det som er hørt») regnes som evige, uforanderlige åpenbaringer fra en guddommelig kilde i hinduismen. Denne åpenbaringen ble opprinnelig overlevert i muntlig form på det hellige språket sanskrit, og ble senere nedskrevet i tekstform. Hinduismens viktigste åpenbarte tekster er Vedaene. Upanishadene, som er en filosofisk kommentarlitteratur til Vedaene, regnes også som åpenbarte tekster. Innenfor forskjellige hinduiske retninger finner man videre egne åpenbarte tekster (som går under fellesbetegnelsen Agama), som imidlertid ikke anerkjennes som åpenbaring av alle hinduer.

Hinduismens forståelse av åpenbaring begrenser seg ikke bare til åpenbaring i form av hellige tekster. Den hinduiske tradisjonen rommer mange fortellinger om guder som direkte har åpenbart seg for menneskene, og formidlet et guddommelig budskap. Ett eksempel er fortellingen om hvordan guden Krishna gir krigerprinsen Arjuna et «guddommelig øye» slik at han kan se den guddommelige virkeligheten i all dens prakt og velde. Denne fortellingen er kjent fra Bhagavadgita («Herrens sang»), som er en del av eposet Mahabharata. Denne teksten regnes i og for seg ikke som åpenbart litteratur, men rommer altså fortellinger om guddommelig åpenbaring.

Andre eksempler på åpenbaring innenfor hinduismen er å finne i hinduismens som levende samtidsreligion. Den indiske guruen Sai Baba hevdet for eksempel å være Gud i menneskelig skikkelse, og kan i og for seg ses på som en levende åpenbaring. Mange hinduer tror at guddommer kan ta bolig i gudestatuer, og dermed åpenbare seg for menneskene enten midlertidig eller permanent. Ett eksempel på dette er steinstatuen av Shri Venkateshvara i Tirupati, som mange hinduer ser på som en fysisk manifestasjon og åpenbaring av guden Vishnu.

Åpenbaring i buddhismen

Buddhismens frelsesmål er å bli fri fra lidelse og syklusen av gjenfødsler gjennom å nå oppvåkning (nirvana). Det å nå opplysning om hvordan verdens dypest sett er, kan forstås som en form for åpenbaring. Budskapet har ikke en guddommelig kilde, men kan nås gjennom å følge buddhismens lære om riktig tanke, handling og meditasjon. Religionens grunnlegger og vår tids Buddha skal ha nådd oppvåkning etter lang tids meditasjon.

Ifølge den største buddhistiske retningen, Mahayana, finnes det mange vesener som har nådd opplysning, men som har valgt å bli igjen i eksistensen for å hjelpe andre til å nå opplysning og frelse. Troen på at slike bodhisattvaer er sentral i Mahayana-buddhismen. Viderekomne bodhisattvaer forstås som guddommelige frelserskikkelser, og tenkes å gripe aktivt inn i menneskenes verden. I tibetansk buddhisme regnes for eksempel Dalai Lama som inkarnasjonen av bodhisattvaen Avalokiteshvara. Han forstås dermed som en legemeliggjort åpenbaring av buddhismens lære. Innenfor Mahayana-buddhismen er det en utbredt forventning om at bodhisattvaen Maitreya skal komme til Jorda og åpenbare seg som den neste tidsalders Buddha.

Åpenbaring i nyreligiøsiteten

Åpenbaring er sentralt i mange nyreligiøse retninger. Åpenbaring skjer spontant, som følge av kanalisering, eller i form av klarsyn, klarhørsel eller andre paranormale ferdigheter. Innenfor nyreligiøsiteten som helhet kanaliseres et bredt spekter av åndsvesener, blant annet guder, avdøde forfedre, hjelpeånder, engler og aliens.

Kanaliserte budskap fra overmenneskelige vesener utgjør grunnlaget for mange av de mest kjente bøkene på det nyreligiøse markedet. Helen Schucman mottok etter eget sigende en åpenbaring fra Jesus, som er utgitt i bokform under tittelen A Course in Miracles (1976). Jane Roberts mottok åpenbaringer fra en «spirituell entitet» kalt Seth, som delvis er utgitt i bokform, blant annet i bøkene The Seth Material (1970) og Seth Speaks (1972). Neale Donald Walsch mener å ha ført lange samtaler med Gud, og dette åpenbarte budskapet er nedskrevet i bøkene Himmelske Samtaler (1995–2019).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg