åger

i alminnelig språkbruk vanligvis det å ta ulovlige eller urimelig høye renter av pengelån. I straffelovgivningen har ågerbegrepet fått et mer omfattende innhold. For åger straffes etter straffeloven av 1902 §§ 295–296 den som «ved rettshandel utnytter noens nød, lettsinn, uforstand eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge et vederlag som etter de foreliggende omstendigheter står i et påtagelig misforhold til det som ytes». Det samme gjelder den som etter å ha ervervet noe krav i henhold til en ågertransaksjon vitende om dennes beskaffenhet, gjør kravet gjeldende eller overdrar det til en tredjemann. Straffen er bøter og/eller fengsel inntil 2 år, i særlige tilfeller fengsel inntil 5 år. Ågerbestemmelsen brukes ytterst sjelden i praksis, bl.a. fordi det som regel er enklere å ramme forholdet etter spesielle prisbestemmelser eller forbudet i pristiltaksloven av 11. juni 1993 § 2 mot å ta urimelig pris.