norsk forfatter og journalist. Debuterte med novellesamlingen Prosesjonen (1966) som er påvirket av fransk eksistensialisme og Hemingway. Stilen er nøytral og refererende, og tekstene er gjerne «åpne» – med gåter som det ikke gis noen løsning på. Kontinentene (1967) er en fremtidsroman og Arkeologene (1971) og novellesamlingen Historie (1973) er samfunnskritiske tekster i en eksperimentell form. Hirtshals Hirtshals (1975) er et hovedverk i norsk prosa fra 1970-årene og formidler en fragmentert virkelighet i en tilsvarende form.
Med Veien til Cordoba (1981) innledes en ny fase der sosiale og psykologiske motiver behandles tilnærmet realistisk, gjerne med elementer fra kriminalromanen. Portrettet av en konkursrammet skipsreder i Tom Rebers siste retrett (1988) er antydningskunst på sitt mest subtile. Nærmest kriminalromanen står Thomas Ribes femte sak (1991) der etterforskeren selv til slutt blir tatt av dage – uten at vi får vite hvorfor eller av hvem. I samlingene Thranes metode og andre noveller (1993, Brageprisen, Kritikerprisen) og Hva skal vi gjøre i dag? (1995, Nordisk Råds litteraturpris 1996) rendyrker Lønn sin minimalistiske prosakunst som har øvd betydelig innflytelse på norsk prosa i senere år. Handlingen i romanen Maren Gripes nødvendige ritualer (1999) utspiller seg på et øysamfunn i Sørvest-Norge. Ifølge Sofia (2001) er første bind i en trilogi, fulgt opp av Simens stormer (2003) og Etter Sofia (2010), som avslutter trilogien. Stilistisk er forfatteren her på sitt beste.
Plutselig landligge (2006) består av umiskjennelig «litterære noveller» – dvs. tekster som antyder og utforsker et nesten hemmelig rom mellom mennesker og som beveger seg i et landskap man aldri er helt sikker på er drøm eller virkelighet.
Anbefalte lenker
- Aftenpostens forfatterside om Øystein Lønn
- Dagbladets forfatterside om Øystein Lønn
- Gyldendals forfatterside om Øystein Lønn