Faktaboks

Etymologi

Kanskje av norrønt þottr, ‘noe man liker’.

Administrasjonssenter
Lena
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
Innbyggertall
14 827 (2022)
Landareal
485 km²
Høyeste fjell
Torsæterkampen (841 moh.)
Innbyggernavn
østretotning
Målform
bokmål
Kommunenummer
3442 (fra 01.01.2020, tidligere 0528)

Kommunevåpen

Østre Toten

Østre Toten. Utsikt sørfra mot administrasjonssenteret Lena. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Østre Toten er en kommune i Innlandet fylke, på vestsiden av Mjøsa sør for Gjøvik. Kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av tidligere Østre Toten og Kolbu kommuner. Det skjedde en mindre grensejustering mot Vestre Toten i 2000.

Natur

Utsikt mot Kolbu med Totenåsen i bakgrunnen.

Østre Toten har i nord et veldyrket, bakket kambrosilurlandskap mellom Mjøsa og grunnfjellslandskapet vestenfor (Vestre Toten). Mot sør er jordbrukslandskapet avgrenset av Oslofeltets dyperuptiver (Totenåsen) med topper opptil 851 meter over havet (Torsæterkampen). I dette området går grensen mot Hurdal i Akershus fylke.

Befolkning og bosetning

Med unntak av 1990-årene har folketallet i kommunen økt i tiden etter 1945; i tiårsperioden 2015–2024 med 0,3 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet. Det aller meste av bosetningen finnes noenlunde jevnt fordelt i den veldyrkede delen i nord.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Østre Toten. Tettstedene er til sammen 6,4 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Kapp 2 125 14 % 1,9 km²
Lena 1 412 10 % 1,5 km²
Skreia 912 6 % 1,0 km²
Nordlia 694 5 % 0,5 km²
Kolbu 642 4 % 0,6 km²
Lensbygda 492 3 % 0,6 km²
Sletta 293 2 % 0,3 km²
Sum 6 570 44 % 6,4 km²

* Andelen av innbyggerne i Østre Toten kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Arbeidsplasser i Østre Toten (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i Norge. Det er etter norske forhold store gårder, med allsidig sammensetning av produkter. Hovedvekten ligger på korn, poteter og grønnsaker samt husdyrhold (storfe, svin, sau og høns). Jordbruket er også grunnlaget for næringsmiddelindustrien (46 prosent av industriens sysselsetting i 2018) med blant annet kornsilo, potet- og grønnsakpakkerier, potetmelfabrikk og produksjon av potetsnacks.

I skogen ble det i 2021 avvirket 107 000 m³, 96 prosent av dette var gran. Mesteparten av virket går til lokale sagbruk og høvlerier. Av annen industri kan nevnes metallvareindustri og maskinindustri, med henholdsvis 19 og 13 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen.

Kommunen har en netto utpendling tilsvarende 31 prosent av de sysselsatte (2021); mest til Gjøvik og Vestre Toten.

Den gamle militærleiren Starum disponeres i dag av Sivilforsvaret og av Norsk Hestesenter. Herfra ledes avlsarbeidet for dølahest.

Samferdsel

Tjern med skog rundt
Åtte prosent av landarealet i Østre Toten er verna som naturområde (2021), det meste på Totenåsen.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Den nordlige delen av kommunen er gjennomskåret av et tett vegnett. Langs Mjøsa går fylkesveg 33 fra Minnesund til Gjøvik. Ved Lillo tar fylkesveg 246 av vestover til riksveg 4.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kart: Østre Toten kommune i Innlandet

Østre Toten kommune i Innlandet fylke.

Kart: Østre Toten kommune i Innlandet
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Lena har videregående skole med flere studieretninger (blant annet naturbruk), videre folkehøyskole. Kommunen har ett sykehjem og fire bo- og servicesentre for eldre.

Østre Toten hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land og Vestre Toten.

Østre Toten kommune tilsvarer de fem sokna Balke, Hoff, Kapp, Kolbu og Nordlien i Toten prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Østre Toten til Toten fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Østre Toten

For statistiske formål er Østre Toten kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 53 grunnkretser:

  • Kapp: Steinsjå, Fjell, Breili, Foss, Nøkleberg, Bjørnsgård, Grøtberg, Fauchaldplassen, Brygga, Rustad, Evenrud, Kihle, Enge
  • Lena: Bjørseth, Fagerlund, Alfstad, Gihle, Kraby, Valle, Seierstad, Kise
  • Skreia: Gåserud, Hveem, Hanestad, Bilitt, Hveemsåsen, Balke, Fossen, Prøven, Alm, Kløvstad, Borgen, Viksborg, Wang, Reinsby, Fjellhaug, Steinsjøen
  • Lensbygda: Vilberg, Raddum, Buskum, Stange 2, Høvern
  • Kolbu: Borglund, Haugerud, Huuse, Smeby, Grønli, Hoel, Kvikstad, Lund, Flaterud, Bergseng, Skaugerud

Historikk og kultur

Hoff kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Hoff kirke ved Lena og Balke kirke på Skreia er begge fra 1150–1200. Håjen bru ved Lena er en av landets eldste steinhvelvbruer. Skreiabanen, sidebane til Gjøvikbanen fra Reinsvoll i Vestre Toten til Skreia, var i drift i perioden 1902–1963. Tettstedene Kolbu, Lena og Skreia er vokst opp som stasjonsbyer på banen.

Kommunens kunst- og kultursenter ligger på Kapp og har navn etter maleren Peder Balke (1804–1887). Den nedlagte Kapp Melkefabrikk er tatt i bruk til kulturformål. Gjennom kommunen går Pilegrimsleden.

Kommunevåpenet og navn

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en sølv potetplante mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler jordbruket i kommunen.

Kart

Kart over Østre Toten kommune
Kart over Østre Toten kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg