Østfold – geologi og landformer

Fastlandet i Østfold hører i sin helhet til grunnfjellet – granitt i de sørvestre deler, ellers gneis. De vestligste av øyene i Oslofjorden består av yngre bergarter, kambrosiluriske sedimenter og permiske lavabergarter på Jeløy og konglomerater av permisk opprinnelse på øyene sør for denne (bl.a. Eldøya, Sletter-øyene, Rauer og Søstrene). Dette henger sammen med en mektig forkastning langs østbredden av Oslofjorden i permisk tid som førte til en hevning av landet i øst med over 2000 m i relasjon til områdene vest for forkastningslinjen. På denne måten er alle yngre bergarter blitt slitt vekk øst for forkastningslinjen, mens de er bevart i det nedsunkne området i vest.

På fastlandet finner man det gamle grunnfjellspeneplanet fra førkambrisk tid. Landskapet her utgjør et skogkledd, småkupert åslandskap med strøkretning hovedsakelig nord–sør, noe som henger sammen med tidlige foldinger i grunnfjellet. Skogen er særlig utbredt i fylkets østre deler. Åsene har ofte slakere fall mot nord med brattere kanter mot sør, et resultat av isens bevegelser mot sør og sørøst i istidene. De høyeste toppene i sørvest er vel 70 m på Hvaler; de stiger til 325 m på grensen mellom Rakkestad og Marker (Linnekleppen) og vel 330 m i Rømskog helt i nordøst (Slavasshøgda 336 m, fylkets høyeste punkt).

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, ble mektige løsavsetninger avsatt på den havbunnen som storparten av Østfold den gangen utgjorde. Ved et opphold i isens tilbaketrekning er det avsatt et betydelig ra, det såkalte Østfoldraet, fra sørenden av Jeløy (som egentlig er en halvøy, forbundet med fastlandet av raet) over sørenden av Vansjø, likeledes sørenden av Vestvannet, Tunevannet og Glengshølen i Sarpsborg og vestenden av Femsjøen ved Halden der raet deler seg i to: ett til Søndre Boksjø og ett til Nordre Kornsjø. Lenger nord, ved Mysen, er en mektig grusavsetning 208 moh., Mona-raet. Denne er fra et senere opphold i isens tilbaketrekning. Det er særlig utenfor det store Østfoldraet at man i dag har større, sammenhengende løsavsetninger. Dette skyldes ikke bare avsetningenes mektighet, men også at berggrunnen her er lavtliggende. For øvrig finnes større sammenhengende områder med løsmasser i indre Østfold, i et belte fra Trøgstad ved Øyerens sørøstre del sørover over Askim/Mysen og Rakkestad til Degernes. Dette beltet er særlig bredt mellom Rakkestad og Trøgstad kirkested; her finnes betydelige løsmasser også vest for Glomma. Generelt er imidlertid områdene i indre Østfold mer avbrutt av oppstikkende, skogkledde åspartier enn i de ytre deler av fylket.

Alle de store vassdragene i Østfold renner mot sør. I vest renner Mossevassdraget fra Oslo Østmark sørover til Vansjø, som er demt opp av Østfoldraet i sør og har avløp ved Mosseelva kort vei vestover til Oslofjorden. Gjennom de sentrale strøk av fylket renner Glomma fra Øyeren i nord. Glommas løp er også påvirket av morenedannelser, både ved sørenden av Øyeren og ved Sarpsborg. Disse tvinger elven ut av sitt «naturlige» løp, og Glomma danner som en følge av dette flere fosser i fylket. Hovedløpet av elven passerer de sentrale strøkene i Sarpsborg, og begge løpene munner ut i Fredrikstad. Helt i øst renner Haldenvassdraget fra Nes i Akershus, rett sørover gjennom flere store sjøer til Asperen, og herfra har det et vestlig løp til Iddefjorden i Halden. Bare Glomma og Haldenvassdraget bryter gjennom det store raet fra Moss til Femsjøen. Helt i sørøst har Enningdalsvassdraget, som har det meste av sitt nedbørfelt på svensk side av grensen, utløp i sørenden av Iddefjorden.

Utenfor sørkysten ligger en omfattende skjærgård, særlig i Hvaler kommune. Mot Oslofjorden er skjærgården atskillig mindre utviklet og begrenser seg til kyststrekningen sør for Larkollen i Rygge.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 18.09.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Østfold

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.