Øst-Turkestan – Store norske leksikon

Faktaboks

Øst-Turkestan

Kinesisk Turkestan

Uttale: øst-tˈurkestan

Øst-Turkestan er et landskap i det nordvestlige Kina, og brukes ofte synonymt med provinsen Xinjiang. Kart over Kina med provinsenes beliggenhet. Xinjiang (Uigur) øverst til venstre.

Kina (Administrativ inndeling)

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Øst-Turkestans flagg

Av Ukjent.

Lisens: CC BY SA 3.0

Uigurer demonstrerer mot kinesiske myndigheter i Ürümqi, Xinjiang, juli 2009, etter at et sammenstøt mellom kinesisk politi og uigurer hadde drept 156 uigurer noen dager tidligere.

Uigurer demonstrerer

Av Nir Elias/Reuters/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Øst-Turkestan er et landskap i det midtre Asia, nord for Kashmir og Tibet, lengst nordvest i Kina. Landskapet omfatter egentlig bare Tarimbekkenet (Tarim Pendi), men betegnelsen Øst-Turkestan er blitt brukt også om hele Xinjiang, som er en autonom region i Kina.

Landskapet avgrenses mot nord av Tian Shan-fjellene og mot sør av Kunlun Shan-fjellene, strekker seg fra Pamir i vest til Gansu i øst. Sentrale deler av Øst-Turkestan består av den store ørkenen Taklimakan Shamo.

Øst-Turkestan er den østlige delen av Turkestan.

Historie

Øst-Turkestan var også i gammel tid bebodd av indoeuropeiske stammer og oppdelt i mange bystater. Mellom 200 fvt. og 200 evt. kjempet kineserne og hunerne om området. Fra 500-tallet evt. ble Øst-Turkestan trukket inn i forskjellige tyrkiske statsdannelser, tyrkiske kolonister trengte inn og den gjenværende indoeuropeiske befolkningen ble gradvis språklig assimilert.

Fra 1141 var Øst-Turkestan under de såkalte karakitaienes rike, og fra 1218–1220 under Dsjagatais og Øgødeis mongolske delriker frem til 1309. På 1500-tallet grep et islamsk teokrati makten, og i årene 1680–1759 hersket dsungarene.

Siden 1759 har Øst-Turkestan vært under kinesisk overhøyhet, bortsett fra under Yakub beg i 1860- og 1870-årene. Etter 1950 slo flere kinesiske kolonister seg ned i Øst-Turkestan, og et større antall tyrkisk-talende innbyggere flyktet vestover til de sentralasiatiske republikkene i Sovjetunionen.

I den kinesiske Xinjiang-provinsen dannet militante uigurer i 1990-årene Øst-Turkestans islamske bevegelse (ETIM), som har gjennomført terroraksjoner og sabotasje, med påfølgende kraftige straffetiltak fra kinesiske myndigheter. ETIM-grupper har også vært aktive i Kasakhstan og Kirgisistan. ETIMs mål skal være gjenopprettelse av Yakub begs rike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Asias geografi generelt

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt