Madagaskars bruttonasjonalprodukt (BNP) er på 42,322 milliarder amerikanske dollar (2021). Den prosentvise økningen fra 2020 til 2021 var på 4,4 prosent. Bare åtte land i verden har et lavere BNP per innbygger. Andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen er 70,7 prosent (2012). Inflasjonen var 5,9 prosent og arbeidsledigheten 2,6 prosent i 2021. Den offentlige gjelden utgjorde 36 prosent av BNP i 2017.
Økonomi og næringsliv på Madagaskar
Madagaskar er verdens største produsent av vanilje.
Historisk bakgrunn
Siden selvstendigheten i 1960 har ikke veksten i landets økonomi holdt tritt med befolkningstilveksten. Perioder med politisk uro har også bidratt til økonomisk stagnasjon og til at Madagaskar har pådratt seg stor utenlandsgjeld. Landet er helt avhengig av økonomisk bistand. De tette båndene til kolonimakten Frankrike fortsatte etter selvstendigheten, men ble svekket tidlig i 1970-årene, da en mer radikal politikk, i sosialistisk retning, ble ført. Denne innebar blant annet en orientering mot Sovjetunionen og en nasjonalisering av privateide handels-, forsikrings- og oljeselskap. Allerede i 1963 ble den flernasjonale valuta CFA-franc (Communauté Financière Africaine) erstattet av Malagasy-franc, og som ledd i den nye radikale politikken trakk Madagaskar seg ut av det monetære samarbeidet innen franc-sonen. Utviklingsbistand fra vestlige land sank noe, men ble supplert av hjelp fra Sovjetunionen, Kina og Nord-Korea.
Som følge av økonomiske problemer fra midten av 1970-årene ble det i andre halvdel av 1980-årene iverksatt økonomiske strukturtilpasningsprogram, i tråd med krav fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), blant annet med den følge at den statlige styringen ble svekket. Den svært pressede økonomien var hovedårsak til en ny utenrikspolitisk kursendring i 1990-årene, med økt samarbeid, blant annet med Sør-Afrika, Israel, Sør-Korea og Taiwan.
I 1990 ble flerpartistyre innført, med sterk maktkamp etter valget i 1991, noe som førte til at mye av samfunnslivet for en periode ble delvis lammet. I 2002 gjennomlevde Madagaskar sin alvorligste konstitusjonelle krise siden selvstendigheten, med frykt for at statsdannelsen skulle rakne. Begge politiske kriser hadde negativ effekt på landets økonomiske utvikling. I tillegg rammes landet jevnlig av uvær.
Primærnæringer
Primærnæringene bidro med 24,0 av landets BNP i 2017.
Landbruk
Rismarker og hus i høylandet mellom Antananarivo og Antsirabe. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Rensing av mais. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Madagaskar er fremfor alt et jordbruksland. Bare om lag fem prosent av øyas areal er åkerland, mens rundt 58 prosent er beitemarker.
I høylandet utgjør kunstig vannede arealer over halvparten av den dyrkede jorden. Jordbruket drives i hovedsak etter gamle metoder, og størstedelen av bøndene driver tradisjonell risdyrking, ofte i terrasser i høylandet. Om lag halvparten av det dyrkede arealet er tilplantet med ris, og Madagaskar – som har et høyere gjennomsnittlig risforbruk enn noe annet land – er normalt selvforsynt med denne varen. Ris dyrkes til dels i monokultur, men også med maniok og mais. Sekundære risområder er kystsletta i øst og deltaområdene i vest. Flere sykloner de senere år har gjort stor skade på rismarkene, og har i enkelte år nødvendiggjort import.
Andre matvarer for lokalt konsum inkluderer mais, kassava, frukt og søtpoteter. Det er også en betydelig dyrking av tobakk, samt noe produksjon av bomull, kokosnøtter, kakao og bønner. Også eksportproduksjonen kommer gjerne fra småbruk: i øst dyrkes kaffe (robusta), i vest peanøtter, i nord vanilje og kryddernellik. På større plantasjer i øst dyrkes sukkerrør og sisal. Disse ble i 1970-årene delvis omdannet til kooperativer (fokonolama).
Med en produksjon på 29 262 tonn er Madagaskar verdens største produsent av vanilje (2022). Produksjonen av kryddernellik er også betydelig, men er sunket etter 2000. Det samme gjelder kanel og pepper. Madagaskar produserer også noe ylang-ylang og geranium, hvis oljer brukes i parfymeindustrien.
Den store husdyrbestanden (især i vest) gir liten avkastning, og holdes ofte av prestisje- eller av rituelle grunner. Det er store bestander av kveg, gris, sauer, geiter og fugl. Norsk misjon og utviklingsbistand har bidratt til utvikling av landbruket, blant annet gjennom å drive en landbruksskole i Antsirabe.
Skog dekker 21,1 prosent av Madagaskars areal (2019), men skogsdriften spiller liten rolle økonomisk, selv om det eksporteres en del raffiabast. Trekull er imidlertid landets viktigste brenselskilde. For stor avvirkning og avsviing har mange steder ført til jorderosjon. Fra slutten av 1980-årene er det iverksatt nye tiltak for å verne om de gjenværende skogene på Madagaskar, som huser et unikt plante- og dyreliv – som også er grunnlag for en ekspanderende turistindustri. Organisert tyvhogging av rosentrær er et stort problem.
Fiske
Fiskere ved Toliara på sørvestkysten.
Øystaten Madagaskar har i liten grad utviklet et havfiske som har et betydelig potensial, ikke minst i øst. Mye av fisket skjer fortsatt med tradisjonelle metoder og små båter, men en industrialisering har i de senere år funnet sted, med bistand blant annet fra Frankrike og Japan. Fisket omfatter fangst av blant annet reker, tunfisk, åttearmede blekkspruter, krabber og hummer. Fisket og opprettsnæringens produksjon var i 2020 i alt på 115 826 tonn. Av dette utgjorde oppdrettsproduksjonen 5 prosent. 70 prosent av produksjonen fra oppdrettsanlegg i sjøen eksporteres til Europa, spesielt Frankrike, Spania og Italia, mens 30 prosent eksporteres til Japan.
Bergverk og energi
Madagaskar har kjente forekomster av en rekke metaller, men vesentlig i en mengde og med en kvalitet som hindrer kommersiell utnytting. Det utvinnes noe glimmer i sør ved Tôlanaro og krom ved Andriamena, samt grafitt og halvedelstener, som eksporteres. Det foregår en viss gullutvinning, ikke minst illegalt. Ilmenitt er påvist i sørøst, hvor det er store forekomster av titan. Til andre påviste mineraler hører jernmalm, kull, nikkel, kobolt, kopper, bauxitt og bly. Utvinning av enkelte forekomster vil komme i konflikt med Madagaskars vernede naturområder.
Energi
Forbruket av primærenergi var 383 petajoule (PJ) i 2021. Det tilsvarer 7,6 GJ per innbygger, som er blant de laveste i verden. Den viktigste energikilden er bioenergi, i hovedsak i form av brenselved, som utgjorde over 85 prosent av totalforbruket. Fossil energi (kull og petroleumsprodukter) sto for 13,5 prosent. Lavt energiforbruk, kombinert med en høy andel fornybar energi, gjorde at utslippet av klimagasser var begrenset til 0,13 tonn CO₂ per innbygger, som også er blant de laveste i verden.
Landet er avhengig av å importere kull og petroleum. Leting etter olje har pågått i flere perioder etter andre verdenskrig, og det ble påvist forekomster av både råolje og naturgass i 2005, men ingen kommersielt drivverdige funn. Letingen har vært konsentrert om Morondava-bassenget utenfor vestkysten, der det norske selskapet TGS-NOPEC Geophysical Company i 2005 startet nye seismiske kartlegginger. På land er det i Bemolanga-feltet påvist store mengder av bitumen (oljesand), der de utvinnbare reservene er anslått til 9,8 milliarder fat olje.
Elektrisitetsforsyningen
Produksjon av elektrisk energi har etter 1990 økt med i gjennomsnitt 5,5 prosent per år til 2,5 terawattimer (TWh) i 2021. Vannkraft var tidligere den viktigste energikilden, men i 2021 ble nær 70 prosent av kraften produsert i kullfyrte varmekraftverk og dieseldrevne aggregater. Madagaskar har et betydelig vannkraftpotensial, som er anslått til 7800 megawatt (MW). Imidlertid var bare 350 MW av dette potensialet bygd ut i 2014.
Per innbygger er årsforbruket av elektrisk energi beregnet til 90 kilowattimer (kWh), som er blant de laveste i verden. I de senere årene er det tatt initiativ til å fremme elektrifiseringen av landet slik at 35 prosent av befolkningen nå (2021) har tilgang til elektrisk forsyning mot 13 prosent i 2013. På landsbygda er andelen 11 prosent. I mangel av et sammenhengende elektrisitetsnett er økt elektrifisering gjort ved å opprette isolerte elnett der elforsyningen er basert på lokalt produsert kraft i form av dieselaggregater, i de senere årene også som solkraftanlegg. Forholdene i landet ligger godt til rette for solenergi, med store områder som har over 2800 soltimer i året. I 2022 var det til sammen installert mer enn 33 MW solkraft.
Industri
Madagaskar: Økonomisk aktivitet.
Industrien bidro med 19,5 prosent av BNP i 2017. Madagaskar har en lite utviklet industrisektor, selv om landet var et av de første i Afrika som etablerte industriforetak. Industrien består vesentlig av næringsmiddelforetak, knyttet til foredling av landbruksprodukter, og er for en stor del lokalisert i og ved Antananarivo. Sementproduksjon skjer i Mahajanga og Toamasina, samt fra 2001 ved Antananarivo. Det produseres også en del trevarer og jordbruksredskaper. Produksjon av tekstiler, papir og såpe er tradisjonelt viktig; det samme er bryggerinæringen.
I eksportproduksjonssonene er det investert kapital særlig fra Sør-Asia og Mauritius, samt Frankrike, og for en stor del i tekstilindustri. Denne industrien vokste i 1990-årene, og fikk et særlig oppsving da Madagaskar fikk fordelaktig adgang til USA-markedet.
Tjenesteytende næringer
De tjenesteytende næringer som blant annet omfatter varehandel og finansvirksomhet, bidro med 56,4 prosent av BNP i 2017. I 2019 besøkte 486 000 turister Madagaskar. På grunn av koronapandemien ble antall turister redusert til 87 000 i 2020.
Samferdsel
Madagaskar har et forholdsvis svakt utbygd samferdselsnett, og det fjellendte landskapet og de store skogene har hindret effektiv utbygging av transportnettet, som også ofte rammes av sykloner. Et smalsporet jernbanenett forbinder havnebyen Toamasina med Antananarivo og Antsirabe, og Manakara på sørøstkysten med Fianarantsoa. Jernbanenettet er på totalt 836 kilometer (2018). Veinettet har en samlet lengde på 31 640 kilometer (2018), og omfatter blant annet hovedveien fra Antsiranana helt i nord gjennom det sentrale høylandet til Toliara på sørvestkysten og Tôlanaro i sør.
Lufttrafikken spiller en betydelig rolle i øyas samferdsel. Det er 83 flyplasser (2013). En internasjonal lufthavn finnes ved Antananarivo. Av de 18 havnene er Toamasina på østkysten, som håndterer to tredjedeler av godsmengden, og Mahajanga på nordvestkysten viktigst.
Utenrikshandel
Madagaskars eksport utgjorde 3341 millioner amerikanske dollar i 2019, mens importen beløp seg til 4768 millioner amerikanske dollar. Landet hadde med dette underskudd på handelsbalansen på 1427 millioner amerikanske dollar.
I 2019 hadde Madagaskar størst eksport til følgende land: USA (19 prosent), Frankrike (18 prosent), De forente arabiske emirater (7 prosent), Kina og Japan (begge 6 prosent) og Tyskland og India (begge 5 prosent). Jordbruksprodukter står for rundt 80 prosent av Madagaskars eksportinntekter med vanilje, nikkelkaffe (hovedsakelig robusta) og reker som de viktigste varene. Dyr og kjøtt eksporteres til det afrikanske fastlandet, Golfstatene og andre øyer i Indiahavet.
I 2019 hadde Madagaskar størst import fra følgende fem land: Kina (24 prosent), Frankrike (11 prosent). De forente arabiske emirater (9 prosent), India (7 prosent) og Saudi-Arabia (5 prosent). De viktigste importvarene er raffinerte oljeprodukter, ris, biler, medisiner og klær.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.