Økonomi og næringsliv på Komorene

Komorene er helt avhengig av økonomisk bistand fra utlandet og pengeoverføringer fra de 150 000–200 000 komoreanere som bor i utlandet. De fleste bor i Frankrike. I 2021 mottok Komorene 152,4 millioner amerikanske dollar i utviklingsbistand. Dette var mer enn en fordobling av bistanden som Komorene mottok i 2019 og nesten en tredobling av bistanden som landet mottok i 2011. Frankrike er det landet som gir størst uviklingsbistand.

Relativ overbefolkning og stor arbeidsledighet samt mangel på landbruksjord og andre naturressurser, har ført til en omfattende emigrasjon.

Stor politisk uro gjennom mange år, også med stridigheter mellom de forskjellige øyene, har bidratt til å svekke utviklingen av landet. Manglende stabilitet har også vært til hinder for å tiltrekke utenlandske investeringer.

Primærnæringene bidrar med 47,7 prosent av landets BNP.

Jordbruket er den dominerende næringsgrenen. Det drives hovedsakelig som selvbergingsjordbruk med dyrking av maniok, søtpoteter, bananer og ris. Den beste jorden nyttes til plantasjejordbruk, med dyrking av vanilje (mest på øya Njazídja), parfymevekster (især ylang-ylang på øya Nzwani), kokosnøtter (mest på Mwali), kryddernellik, kaffe og kakao. Vanilje er den langt viktigste eksportartikkel; etterspørselen – og prisen – trues både av billigere produksjon, blant annet i Indonesia og på Madagaskar, samt av kjemiske erstatninger. Komorene er en av verdens største produsenter av vanilje, og den største produsent av ylang-ylang.

Selv om Komorene har en kystlinje på 427 kilometer og en økonomisk sone på 165 126 kvadratkilometer, er fiskenæringen lite utviklet. Den totale årlige fangst er på 33 000 tonn. Det fanges blant annet reker og hummer. Tunfiske drives av fartøyer fra EU-landene i Komorenes økonomiske sone.

70 prosent av Komorenes innbyggere har tilgang til elektrisitet (2019). I de urbane strøk er prosentandelen 89 prosent. 96 prosent av energien kommer fra fossilt brensel. Komorene importerer raffinert olje. Vannkraft står for fire prosent av energitilførselen.

Industrien bidrar med 11,8 prosent av BNP (2017). Den industrielle virksomheten er i hovedsak begrenset til bearbeiding av vanilje og produksjon av parfymeessenser fra ylang-ylang, kryddernellik og kopra for eksport.

De tjenesteytende næringer står for 40,5 prosent av BNP (2017). Turisme er lite utviklet. Antall turister i 2019 var 45 100. På grunn av koronapandemien ble antall turister redusert til 7000 i 2020, men tok seg opp igjen i 2021, da 28 800 personer besøkte Komorene.

Komorenes eksport utgjorde 140 millioner amerikanske dollar i 2018, mens importen beløp seg til 407 millioner amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 267 millioner amerikanske dollar.

I 2021 hadde Komorene størst eksport til følgende fem land: Frankrike (32 prosent), India (23 prosent), Tyskland (10 prosent), Tyrkia (9 prosent) og Madagaskar (7 prosent). De viktigste eksportvarer er vanilje, kryddernellik og ylang-ylang (parfymeessens). Komorene er svært avhengig av prisen på disse råvarene på verdensmarkedet.

I 2021 hadde Komorene størst import fra følgende fem land: Kina (22 prosent), De forente arabiske emirater (16 prosent), Frankrike (11 prosent), (13,2 prosent), Pakistan (9 prosent) og India (6 prosent). Det importeres ris og andre matvarer, konsumvarer, petroleumsprodukter, sement, byggematerialer og transportutstyr.

Den økonomiske utviklingen på Komorene er vanskeliggjort på grunn av dårlig utbygd infrastruktur, både på land og til vanns. Mesteparten av transporten mellom øyene skjer med båt, og det nasjonale flyselskapet stanset sin virksomhet i 1994. Hovedstaden Moroni på Njazídja har internasjonal lufthavn. De viktigste havnebyene er Moroni, Mutsamudu på Nzwani og Fomboni på Mwali. Mutsundi er eneste dypvannshavn. Alle de tre øyene har regelmessige båtforbindelser med Madagaskar og byer på kysten av Øst-Afrika. Veinettet utgjør 849 kilometer, hvorav 673 kilometer med fast dekke (2019).

• Komorenes geografi
• Komorenes befolkning
• Komorenes historie
• mynt, mål og vekt på Komorene
• Komorene

• CIA World Factbook: Comoros
• World Bank Data: Comoros
• World Bank in Comoros
• The World Bank: New country classifications by income level 2018-2019
• UNTWO eLibary