økonomi og næringsliv på Færøyene

Det har vært utført seismiske undersøkelser sør og sørøst for øygruppen i håp om å finne olje eller gass. Særlig interessant er et område i sør, som ligger bare få kilometer fra steder hvor britiske oljeselskaper har gjort betydelige funn, men resultatene av de første prøveboringene har vært skuffende.

Færøyene har etter den store krisen i 1990-årene fått balanse i handelen med utlandet (inkludert Danmark), og i 2002 var det et overskudd på 200 millioner danske kroner. Særlig viktig er fiskeeksporten til Storbritannia. Viktige importvarer er næringsmidler, maskiner og transportmidler, olje og oljeprodukter og halvfabrikata.

Utførselen omfatter ulike fiskeprodukter, med Storbritannia (24 prosent) og Danmark (21 prosent) som de viktigste avtakerlandene. Seks prosent av eksporten går til Norge. Mer enn 97 prosent av den færøyske eksport er fiskeprodukter (2014), mens turisme er øyenes nest største næring.

Færøyene er ikke medlem av EU, men har en særavtale som i realiteten er en slags frihandelsavtale som gir Færøyene visse fordeler når det gjelder eksport av fisk og fiskeprodukter.

Transporten mellom øyene er for en stor del avhengig av mindre bilferger, men det barske været i området er ofte til hinder for trafikken, og helikoptertrafikk mellom småbyene og Tórshavn har fått økt betydning. Det er nå bare faste skipsforbindelser til omverdenen om sommeren (Island og Danmark), men til gjengjeld er det flere daglige flyruter fra lufthavnen i Vágar (som ble bygd av britene under andre verdenskrig). Mange steder er smale fjellveier erstattet av tunneler, og i 2002 åpnet den første veitunnelen under havet; den forbinder lufthavnen Vágar med Tórshavn. Også Klaksvík i nordøst, Færøyenes nest største by, har hatt tunnelforbindelse med Eysturoy siden 2006.

Energiforbruket er i stor grad basert på importerte petroleumsprodukter. Viktige forbruksområder for petroleum er sjøtransport og drift av fiskebåter, som har bidratt til et forholdsvis høyt energiforbruk. Samlet forbruk av primærenergi var 14,4 petajoule (PJ) i 2021. Det tilsvarer rundt 255 gigajoule (GJ) per innbygger, mens tilsvarende tall for Danmark er 116 GJ/innbygger. Kun rundt 5 prosent av energiforbruket kommer fra fornybare energikilder.

Produksjon av elektrisk energi gjøres også med bruk av petroleum (dieselolje), supplert med noe vannkraft og vindkraft. Årlig produksjon har økt fra 174 gigawattimer (GWh) i 1995 til 434 GWh i 2022. Andelen fossil energi i kraftmiksen har endret seg lite de senere årene og utgjorde 48 prosent i 2022. Landet har ingen elektrisk forbindelse til andre land og må derfor til enhver tid være selvforsynt med elektrisk energi. De fleste øyene er knyttet sammen med sjøkabler. Øyer uten forbindelse til landets overføringsnett får lokal elektrisitetsforsyning med bruk av dieselaggregater.

Landets kraftproduksjon skjer i det alt vesentlige i regi av SEV, som er et interkommunalt kraftselskap. Selskapet har som målsetting at i 2030 skal 100 prosent av kraftproduksjonen skal være basert på fornybar energi. Vannkraft er i dag den viktigste fornybare energikilden med et bidrag på 30 prosent i 2022. I løpet av de siste 20 årene har det kommet et økende innslag av vindkraft, som i 2022 utgjorde 21 prosent av kraftproduksjonen.

Hele befolkningen har tilgang til elektrisk energi. Sluttforbruket per innbygger i 2022 var 11 700 kWh, mens tilsvarende tall for Danmark var 6 200 kWh/innbygger).

• Færøyene
• Færøyenes historie