Syria har betydelige forekomster av olje og gass og var før krigen den største energiprodusenten i Levanten. Landet har også andre mineralforekomster, hvorav flere utvinnes, vesentlig for innenlandsk forbruk. Det utvinnes blant annet bitumen, basalt, gips, salt, fosfat og kalkstein; jernmalm og andre mineraler er også påvist.
Oljeproduksjonen har vært en viktig faktor i Syrias økonomi, som den viktigste eksportvare og valutainntjener. Forekomster er imidlertid forholdsvis små, og ved inngangen til krigen var Syria bare så vidt selvforsynt. Utvinning av naturgass har supplert energitilgangen. Det produseres også vannkraft, men denne avhenger i stor grad av regionalt samarbeid for felles forvaltning av vannressurser, først og fremst med Tyrkia og Jordan.
Olje erstattet bomull som landets viktigste eksportartikkel i 1974 og forble landets viktigste inntektskilde inn på 2000-tallet. Forekomstene ble først funnet på Karatchuk-feltet i nordøst i 1959, deretter på Suwayda- og Rumelan-feltene, og utvinningen startet ved Suwayda 1968. Fire år tidligere var all oljevirksomhet nasjonalisert. Oljeutvinningen var imidlertid ikke større enn at Syria i 1980-årene en periode ble netto importør av olje. Nye store forekomster ble imidlertid funnet ved Deir ez-Zour, hvilket førte til at produksjonen toppet seg på 590 000 fat per dag i 1996. Påviste reserver var før krigen (2008) på cirka 2500 millioner fat. Syria har gassreserver i størrelsesorden 8,5 trillioner kubikkfot, vesentlig i nordøst, med Palmyra, al-Furat og Suwayda som de største feltene. Produksjonen av gass økte sterkt i 1990-årene.
Oljeforekomstene ved Karatchuk går i rørledning til havnebyen Tartus. Syria har dessuten hatt inntekter fra oljeledninger som krysser landet, selv om flere er helt eller delvis nedlagt: Tapline fra Saudi-Arabia og ledninger fra Kirkuk i Irak. Tidlig på 2000-tallet ble flere nye rørledninger prosjektert med syrisk deltakelse, blant annet for gasseksport fra Egypt til Tyrkia, fra Irak til Jordan og fra Syria til Libanon. Disse planene ble stoppet av krigen. Konflikt med Irak har ført til store inntektstap ved at irakerne i to perioder har stengt oljeledningen som går gjennom Syria til middelhavskysten. Under FN-sanksjonene mot Irak ble olje eksportert via Syria. Iran har fra tidlig i 1980-årene solgt olje til Syria til subsidiert pris.
Økt kraftforsyning anses som en forutsetning for videre økonomisk vekst, men det er vannmangel i regionen og derfor begrenset mulighet for økt hydroelektrisk produksjon. Satsingen har derfor mest vært på bruk av gass, samt på utvikling av fornybare energikilder, særlig vind. Utnytting av vannressursene er også et politisk spørsmål; både Eufrat- og Jarmuk-vassdragene må forvaltes i samråd med andre land i området. I 1970-årene var det konflikt både med Tyrkia og Irak om utnytting av vann fra Eufrat; med Irak da Syria bygde Assad-dammen, og med Tyrkia da tyrkerne bygde Atatürk-dammen. Senere er avtaler inngått med Tyrkia og Jordan, med sistnevnte om vann fra Jarmuk. I 2003 ble et nytt vannreservoar oppført i Latakia. Krigen har ødelagt for det regionale energisamarbeidet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.