Økonomi og næringsliv i Sverige

Helt siden 1930-årene har prinsippet om full sysselsetting vært rådende i svensk økonomi. I løpet av 1980-årene ble dette vanskeligere å oppnå, blant annet på grunn av høy inflasjon og lav økonomisk vekstrate. Flere av Sveriges viktigste industrier (skipsverftene, stålindustrien med flere) hadde betydelige avsetningsvansker på verdensmarkedet; landet hadde dessuten høy prisstigning og flere devalueringer. Dårligere konkurranseevne førte til økende arbeidsløshet og et press for omstilling av næringslivet.

En kriseplan ble utarbeidet for å øke nyinvesteringer og eksport og redusere inflasjon og arbeidsledighet. Den økonomiske krisen nådde sitt høydepunkt i 1992, med et sterkt press mot den svenske kronen og nye dramatiske innstramminger. For å møte kravene fra EU måtte også underskuddene i statsbudsjettet og utenlandsgjelden reduseres. Skattereformer, privatisering av statlig virksomhet og reduksjon i offentlige utgifter var blant virkemidlene.

Fra 1993 var det tegn til bedring i den svenske økonomien, med overskudd på betalingsbalansen, lavere budsjettunderskudd og økte investeringer. Etter en periode med sterk reduksjon i offentlige utgifter ble disse igjen økt i 1998. Da var også ledighetstallene på vei ned.

Etter noen år med en positiv økonomisk utvikling stagnerte økonomien som følge av uroen i verdensøkonomien etter 11. september 2001. En tilbakegang innen høyteknologi førte til stor kapitalflyt ut av landet og bidrog til at den svenske kronen ble kraftig svekket mot amerikansk dollar og euro. Stigende arbeidsløshet og fortsatt høyt sykefravær førte til økte statlige utgifter, samtidig som den forverrede verdensøkonomien førte til redusert økonomisk aktivitet i landet og lavere statsinntekter. I løpet av 2004 ble den økonomiske konjunkturen bedre, og året etter ble budsjettunderskuddene snudd til et overskudd.

Den internasjonale finanskrisen som ble innledet høsten 2008, rammet også svensk økonomi merkbart; i 2009 falt BNP med 5 prosent. Takket være en allerede stram finanspolitikk og handlingsrom for statlige stimulanser etter flere år med budsjettoverskudd, var Sverige ett av de landene som klarte seg best gjennom krisen. Fra 1994 til 2015 hadde Sverige hvert år et overskudd på handelsbalansen med utlandet. Handelsoverskuddet har vært synkende siden begynnelsen på 2000-tallet, og i 2016, 2017 og 2018 var handelsbalansen negativ. Arbeidsløsheten har lenge ligget på et høyere nivå enn i Norge. I 2017 var arbeidsløsheten på 6,7 prosent, mens den blant unge under 25 år var 19 prosent.

Bruttonasjonalinntekt (BNI) er 53 900 USD per innbygger (2018). Jordbruk (inkludert skogbruk og fiske) bidrog samme år med litt over én prosent av BNP og to prosent av sysselsettingen, mens industri (inkludert bergverk) bidrog med 25 prosent av BNP og 12 prosent av sysselsettingen, og tjenesteytende næringer stod for de resterende. En tredel av arbeidsstyrken er sysselsatt i offentlig sektor.

De naturlige produksjonsvilkårene i Sverige varierer betydelig, både når det gjelder klima og jordsmonn. Vekstsesongen er bare 4–5 måneder i Norrland, mens den er 8–9 måneder i Skåne. Jordsmonnet er for det meste fattig i nord med mye morenegrus og myr; det er betydelig bedre under den marine grense i Midt-Sverige. Det beste jordbruksområdet i Sverige, med den høyeste avkastningen, er imidlertid sørvestre Skånes moreneleirjord.

Etter 1950 har det foregått en betydelig nedleggelse av marginalt jordbruksland, med en konsentrasjon av jordbruket til de mest produktive områdene i landet. Andelen gårdsbruk med under 500 dekar jordbruksland ble kraftig redusert. Reduksjonen i landets jordbruksareal skjedde særlig i 1950- og 1960-årene, og i størst omfang i skogsbygdene i Midt-Sverige og i Norrland. Det har også funnet sted en utstrakt sammenslåing til større bruksenheter. I løpet av de siste 40 årene er antall gårder halvert.

Mekaniseringen av jordbruket har nådd langt, slik at produktiviteten er opprettholdt til tross for mindre jordbruksareal og færre bønder. Samlet jordbruksareal utgjør i dag cirka 7 prosent av landarealet, hvorav drøye 80 prosent er åkerareal, og resten er natureng og beiteland.

Bygg dyrkes over hele landet, havre særlig i vest og i skogsbygdene, og hvete i slettebygdene i Midt-Sverige og i Skåne. Rug- og byggarealet er gått sterkt tilbake. Det finnes også betydelig potetdyrking. Sukkerbeter avles vesentlig i Skåne, og oljevekster dyrkes i Skåne og Midt-Sverige som ledd i vekstskiftet.

Disse områdene har i tillegg mye husdyrhold; husdyrprodukter utgjør en viktig del av svensk landbruk. Husdyrholdet er også blitt effektivisert ved at færre bruk har husdyr, samtidig med at de brukene som driver husdyrhold, har økt antallet dyr og driver mer spesialisert med ett dyreslag. De største inntektene i husdyrholdet kommer fra melkeproduksjonen.

I det sørlige Sverige drives en betydelig kjøttproduksjon med stor produksjon av kylling og svinekjøtt. På Gotland har sauehold stor betydning. Reindrift finnes særlig i Norrbotten, men også i Västerbotten og Jämtland. De viktigste jordbruksproduktene, som meierivarer, kjøtt, korn og poteter, går hovedsakelig til innenlandsk forbruk.

Sverige er et av Europas mest skogrike land, med et produktivt skogareal på 226 000 kvadratkilometer, 52 prosent av landarealet. Nest etter Russland er Sverige det land i Europa med størst skogareal og størst avvirkning. Deler av Skåne, Halland og Blekinge er dekket av varmekjær lauvskog (mest bøk); for øvrig dominerer gran, furu og bjørk. De beste og mest produktive skogområdene finnes nord for Vänern, i Värmland og Dalarna, med over dobbelt så rask tilvekst som skogene lenger nord. Av en stående kubikkmasse på 3,2 millioner kubikkmeter utgjør gran 43 prosent, furu 39 prosent, bjørk 12 prosent og øvrig lauvtre 6 prosent. Årlig tilvekst er på 120 millioner kubikkmeter, hvorav cirka to tredjedeler avvirkes.

En stor del av Sveriges skoger er eid av store selskaper. 25 prosent eies av privateide selskaper, mens 14 prosent eies av det statseide selskapet Sveaskog. Ytterligere 3 prosent er i direkte statlig eie.

Skogbruket danner grunnlag for den trebaserte industrien, med produksjon av papir, tremasse og trevarer. Av en nettoavvirkning på 73 millioner kubikkmeter i 2017 gikk 37 millioner kubikkmeter til sagbrukene, 28 millioner kubikkmeter til massevirkeindustrien og 8 millioner kubikkmeter til energivirke.

Reindrift drives i et femtitalls reinbeiteområder i Norrbotten, Västerbotten og Jämtlands län. I Norrland ble det på 1880-tallet fastlagt en dyrkingsgrense mot høyereliggende områder for å beskytte reindriften mot storsamfunnets inntrengning. Dyrkingsgrensen har likevel ikke gitt næringen beskyttelse mot gruvedrift og vannkraftutbygginger.

Totalt omfatter reindriften cirka 900 familier med cirka 2500 personer. I reinbeiteområdene er reindrift tillatt året rundt; dertil har samene på vinteren en nedarvet rett til beite i statsallmenninger og i enkelte tilfeller på privat grunn. Den vanligste driftsformen innebærer sesongflytting av reinflokken mellom sommer- og vinterbeite.

I 2018 ble det fanget 212 000 tonn fisk og skalldyr. De viktigste fangstområdene er Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak og Østersjøen. Cirka to tredjedeler av fangsten hentes i Østersjøen. Viktigste fiskeslag er sild (strømming) og torsk. Strømming er en sildefisk hjemmehørende i Østersjøen.

Av skalldyr fanges særlig reker og sjøkreps; det viktigste fangstområdet er langs vestkysten. Ferskvannsfisket har også en viss betydning, blant annet laks, ål og ørret.

Bergverksdrift har lenge vært en viktig gren av svensk næringsliv. Selv om bergverkenes betydning for nasjonaløkonomien har avtatt, står gruvedrift og metallindustri stadig for 12 prosent av den svenske eksporten (2013). Sverige er det største bergverkslandet i EU.

På 1500- og 1600-tallet var Falun kobbergruve den største i Europa. På 1700-tallet var Sverige ledende i jernproduksjonen, basert på bryting av nesten fosforfrie malmer en rekke steder i midtre del av landet, særlig i Bergslagen. Først begynte utnyttingen av malmforekomstene ved Grängesberg i Bergslagen, dernest av de enormt rike forekomstene i Kiruna–Gällivare. Jernmalmproduksjonen har avtatt i senere år, blant annet ble Dannemora gruver nedlagt i 1992, og produksjonen er nå konsentrert til LKABs gruver i Kiruna og Malmberget. Samlet produksjon av anriket og pelletert jernmalm utgjorde i 2014 29 millioner tonn. Cirka 80 prosent går til eksport, mesteparten via jernbane over Narvik havn. LKAB har foredlingsverk blant annet i Svappavaara.

Nedgangen i jernmalmproduksjonen, som startet allerede i siste del av 1970-årene, var først og fremst forårsaket av utenlandsk konkurranse. Produksjon av kvalitetsstål har rike tradisjoner i Sverige, og en stor del blir eksportert. De største jern- og stålverkene ligger i Bergslagen og Värmland: blant annet i Avesta og Hagfors. Store verk er også reist i malmhavnene Luleå og Oxelösund.

Utvinningen av sulfidmalmer er av stor betydning. Fra sulfidmalmgruvene utvinnes store mengder kobbermalm, bly, sink, gull og sølv. Gruveselskapet Boliden Mineral står for det aller meste av utvinning av sulfidmalmer i Sverige. De største gruvene er Aitik ved Gällivare (Europas største kobbergruve), Skellefteåfeltet (kobbermalm, svovelkis, gull, sølv og arsenikk) med en rekke gruver, Askersund og Hedemora kommuner. Sverige har cirka 15 prosent av verdens uranreserver.

Den viktigste industrisektoren etter produksjonsverdi er verkstedindustrien, som i Sverige er svært heterogen og omfatter produksjon av transportmidler, metallvarer, maskiner, elektrotekniske produkter og instrumenter. Totalt står verkstedindustrien for cirka 50 prosent av industriens totale omsetnings- og eksportverdi.

Innenfor verkstedindustrien er produksjonen av transportutstyr og metallvarer viktigst. Tidligere utgjorde motorkjøretøyer (og deler) den største enkeltposten i utenrikshandelen, med Volvo, Saab og Scania som de største foretakene. Under den internasjonale finanskrisen etter 2008 er bilindustrien blitt hardt presset, og Volvo og Saabs personbildivisjoner er fra 2010/2012 overtatt av kinesiske eiere. Svenskeide Volvo AB produserer i dag lastebiler og busser, mens Scania i 2008 ble kjøpt opp av Volkswagen.

Sverige har tradisjonelt vært et ledende skipsbyggingsland, med store verft i Göteborg, Malmö, Uddevalla og Landskrona. Utenlandsk konkurranse i 1970-årene førte imidlertid til nærmest nedlegging av næringen i løpet av 1980-årene, med tap av over 20 000 arbeidsplasser. Av verftsindustri er det fortsatt drift hovedsakelig i Göteborg og militær produksjon (u-båter) i Karlskrona.

Maskinindustrien er sterkest representert i de største byene; dessuten i Eskilstuna (kniver, instrumenter), Sandviken (verktøy), Karlskoga (Bofors med våpen og forsvarsmateriell), Munkfors (tynnplater) og Huskvarna (Electrolux husholdningsmaskiner). Blant Sveriges maskinvareprodusenter finnes noen av landets største industriforetak. Flere har betydelig virksomhet også i utlandet.

Elektroteknisk industri utgjør en viktig del av produksjon og utførsel; industrikonsernene ABB (tyngre elektroteknisk utstyr) og Husqvarna AB dominerer bransjen. Elektroindustrien er spredt over hele landet, men med særlig stor produksjon i Stockholm-området. Det produseres blant annet ovner, transformatorer, generatorer og utstyr for vannkraftanlegg og kjernekraftverk.

Elektronikkindustrien er en forholdsvis liten, men viktig næring som er i vekst, med utvikling av blant annet kommunikasjonsutstyr, optikk, prosessorer og datamaskiner. Blant instrumentforetakene kan nevnes LM Ericsson (telekommunikasjon), Elektra og Mölnlycke med medisinsk teknikk, Hasselblad (kameraer) og Saab Instruments.

Sverige har tradisjonelt stor produksjon av trevarer og treforedlingsprodukter, med sagbruk, tremasse-, cellulose- og papirfabrikker, møbelproduksjon med mer. Sagbruksindustrien er særlig lokalisert til utløpene av Norrlandselvene, og til Dalarna og Värmland. Trevare- og møbelindustrien er konsentrert i Småland, samt Vestergötland og Skåne.

Grafisk industri er særlig konsentrert til Stockholm-, Göteborg-, og Malmö-områdene, og det samme gjelder deler av nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien domineres av landbrukssamvirkets og forbrukersamvirkets bedrifter (Lantmännen, Scan, Arla og AAK), men også av datterselskaper til internasjonale storforetak.

Konfeksjonsindustri er representert i de største byene; Borås er kjent for produksjon av trikotasje og ullvarer. Tekstil og konfeksjon har hatt en lang periode med kraftig tilbakegang. I 1950 hadde bransjen 115 000 sysselsatte, i 1995 i underkant av 12 000. Senere har imidlertid bransjen hatt noe vekst.

Den kjemiske og petrokjemiske industrien har store petroleumsraffinerier i Göteborg, Stenungsund og Nynäshamn; kjemiske fabrikker er lokalisert i Helsingborg, Göteborg, Lysekil (Scanraff), Örebro og Stockholm. Blant store foretak kan nevnes Akzo Nobel (farge og papirkjemikalier) og AGA (gassproduksjon). Legemiddelindustrien er i senere år i stor grad overtatt av utenlandske eiere. Pharmacia ble i 2003 oppkjøpt av Pfizer og senere nedlagt, mens Astra i 1999 fusjonerte med britiske Zeneca til AstraZeneca.

Svensk utenrikshandel har et meget stort omfang. EU-landene utgjør det største og viktigste markedet, og stod i 2018 for 60 prosent av Sveriges eksport og 70 prosent av importen.

Noen viktige eksportvarer er transportmidler, elektriske maskiner, tre og tremasse, kjemikalier og papir. Olje, maskiner og transportmidler (og -utstyr), næringsmidler, tekstiler og kjemikalier er viktige importvarer. Se for øvrig tabell.

• Sverige – energi
• Sverige

• Myrdal, Janken, red.: Det svenska jordbrukets historia, 1998–2003, 5 b.