Gjeter ved Bandarbeyla i Puntland, Somalia (2017)
En gjeter med dyrene sine på vei til en veterinær. I 2017 var Somalia preget av stor tørke, og 20 millioner mennesker i Somalia, Jemen, Sør-Sudan og Nigeria var truet av sult i verdens største humanitære krise siden 1945. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) støttet gjetere i Somalia ved å tilby vann og behandling av dyrene for å sikre deres livsgrunnlag.

Somalias økonomiske utvikling har lidd under fravær av politisk stabilitet siden 1990-tallet. Flere år med borgerkrig medførte store materielle ødeleggelser, og førte til at statlige strukturer opphørte å eksistere. Somalia som statsdannelse gikk langt på vei i oppløsning, og to regioner – Puntland og Somaliland – brøt ut, og erklærte seg som selvstendige stater, med egen økonomi. Også etter borgerkrigen, på 2000-tallet, har det vært mangel på stabilitet og sikkerhet, blant annet som følge av virksomheten til terrorgruppen al-Shabaab. Sikkerhetssituasjonen er noe bedre i Puntland og Somaliland enn i andre deler av Somalia.

Fraværet av alminnelig sikkerhet og statlige institusjoner har vanskeliggjort gjenoppbyggingen etter krigen. Somalia er et i utgangspunktet forholdsvis ressursfattig land, som i stor grad avhenger av landbruk – og framfor alt husdyrhold. Dette gjør landet sårbart for klimaforandringer, med både tørke og flom.

Det finnes forekomster av flere mineraler, men de fleste vil ikke være økonomisk lønnsomt å utvinne. Mulige forekomster av olje i Det indiske hav kan imidlertid gjøre Somalia til en betydelig petroleumseksportør. Fiskeforekomstene er heller ikke store, og bidrar i liten grad til økonomien.

Somalia hadde før krigen noe industri, som i liten grad er bygd opp igjen. En følge av krig og fattigdom er at et stort antall somaliere har flyktet fra landet. Dette har tappet Somalia for kompetanse, men samtidig ført til overføringer av valuta fra eksil-somaliere til hjemlandet. Disse utgjør et vesentlig bidrag til Somalias nasjonaløkonomi, og muliggjør blant annet nødvendig import av varer, og ikke minst kapital for investering i næringsvirksomhet. En annen vesentlig inntektskilde er bistand (utviklingshjelp).

Flere års krig og fravær av statlige institusjoner har gjort at økonomisk statistikk har vært, og til dels fortsatt, er mangelfull. Somalias økonomi domineres for en stor grad av den såkalte uformelle sektor, som gjør oversikten over den økonomiske utviklingen ytterligere vanskelig.

Det er anslått at over halvparten av Somalias befolkning lever i fattigdom. Arbeidsledigheten, særlig blant ungdom, er høy: Om lag to av tre unge er ikke formelt sysselsatt. En prioritet i den nasjonale utviklingsplanen er å fremme økonomisk vekst og skape flere arbeidsplasser; det siste også med tanke på de mange somaliske flyktningene som befinner seg i nabolandet Kenya, og som etter hvert vil vende hjem.

Historisk utvikling

Somalia var i kolonitiden del i en fransk, britisk og italiensk del. De to siste ble forent i den nye republikken Somalia i 1960. Det ble under kolonistyret investert en del i moderne infrastruktur, så vel som i landbruk, blant annet plantasjedrift, og i industri.

På 1970-tallet innførte militærjuntaen som grep makten i 1969, under ledelse av Siad Barre, en sosialistisk orientert politikk. Den innebar blant annet nasjonalisering av banker og annen finansvirksomhet så vel som industriforetak og plantasjer. Det ble opprettet jordbrukskooperativer og statlige industriselskap og handelsforetak. Denne økonomiske politikken bidro i liten grad til å utvikle det somaliske samfunnet, og praktisk talt all gjenværende næringsvirksomhet i moderne sektor opphørte å eksistere som følge av krigen tidlig på 1990-tallet. Blant annet opphørte det som fantes av industriforetak, og maskineri ble demontert og solgt som skrapmetall.

Landbruk og fiske

Flyktninger fra Shabelle-regionene i Daynila, Somalia (2019)
Somaliere som har flyktet fra tørken i Shabelle-regionene (Shabeellaha Hoose og Shabeellaha Dhexe), ankommer en provisorisk leir i utkanten av Mogadishu. Samme uka som bildet ble tatt, advarte FNs organisasjon for ernæring og landbruk at 2,2 millioner somaliere var truet av alvorlig sult på grunn av tørkens svært alvorlige følger for avling og dyrehold.
Maryan Hudun høster inn spinat i Ceel-Giniseed, Somaliland (2017)
Maryan Hudun høster inn spinat i Ceel-Giniseed i Somaliland. Både avling og dyrehold er avhengige av en stabil vannforsyning. I dette tilfelle støttet veldedighetsorganisasjonen ActionAid lokalsamfunnet med å sikre stedets vannforsyning.

Somalia ligger i et av Afrikas mest tørkeutsatte områder, og landet har opplevd flere alvorlige tørker og sultkatastrofer. Tørke er spesielt alvorlig når landets viktigste næringsvei er landbruk, og en stor del av befolkningen lever et halvnomadisk liv med husdyrhold, andre av selvbergingsjordbruk.

Det er anslått at om lag tre femdeler av Somalias økonomi er landbruksbasert, og inntil tre firedeler av befolkningen har husdyrhold – med kameler, geiter, sauer og kveg – som sin fremste inntektskilde. Levende dyr, så vel som kjøtt og huder, har vært, og er fortsatt, Somalias viktigste eksportprodukter. Eksporten går i all hovedsak til landene på Den arabiske halvøy. Etter krigen har denne virksomheten tatt seg opp, og dyr (og kjøtt) fra Somalia har til dels utkonkurrert eksport fra Australia til disse markedene.

Jordbruket består dels av produksjon av varer for eget bruk, eller for et nasjonalt marked, dels av spesialisert produksjon for eksport. Bananer er viktigste eksportprodukt fra jordbruket. Denne markedsorienterte produksjonen, som også omfatter sukkerrør, ris, bomull samt frukt og grønnsaker, skjer vesentlig på plantasjer langs elvene Juba og Shebelle, og er basert på omfattende irrigasjon. Småbønder langs elvene bruker kunstig vanning i mindre skala for produksjon av en rekke matgrøder for det lokale marked.

Circa 45 prosent av det totale arealet regnes som beiteland, og oppsøkes av nomadestammene etter årstid og nedbørforhold. Det meste av husdyrproduksjonen skjer i naturalhusholdning der produktiviteten tradisjonelt har vært lav. Utenlandske interesser, særlig fra De forente arabiske emirater, har kjøpt opp jordbruksområder i Somalia.

Fisk utgjør ingen vesentlig del av den somaliske dietten, og landets fiskerier, som har et beskjedent omfang, har vesentlig vært eksportrettet. Mange års overfiske har begrenset fangsten og den økonomiske verdien av denne sektoren. Tunfisk og makrell er de viktigste fiskeslagene, og fangsten blir i noen grad hermetisert i Somalia. Det fanges også skalldyr for eksport. Tradisjonelt har det også vært fisket mye hai. Somaliske fiskere driver med små båter. Lisenser er solgt til utlandet, og fartøyer fra både Asia og Europa opererer utenfor kysten i nord (Puntland).

Bergverk og energi

Somalia (Kart: økon. aktivitet)

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Somalia har begrensede mineralressurser, men kan ha svært store oljeforekomster. Mineralforekomstene har liten kommersiell verdi, med unntak av gipsforekomster ved Berbera, som er blant verdens største. Forekomster av kalk, gull, sølv, nikkel, kopper, sink, bly, mangan og jernmalm er påvist. Somalia har også store forekomster av uran. Det utvinnes noe salt fra havet.

Somalia har forekomster av olje og naturgass, og det har i flere år vært foretatt kartlegging av ressursene, både finnes nord i landet (Puntland og Somaliland), og i havområdene i sør, ned til grensa til Kenya. Basert på nye seismiske undersøkelser er det anslått at det kan være forekomster på inntil 90–100 milliarder fat råolje. Hvis dette viser seg riktig, og utvinning lar seg gjøre, kan Somalia bli en av verdens største oljeprodusenter. Hittil har den politiske og økonomiske situasjonen har vært til hinder for kartlegging og utvinning. Den somaliske staten har opprettet et eget oljeselskap, og vedtok i 2019 en petroleumslov som åpner for leting og utvinning. Puntland har tidligere vedtatt en egen petroleumslov. Flere blokker i Det indiske hav, med anslåtte forekomster på 30 milliarder fat, er lagt ut. Noen av disse er helt sør i Somalias territorialfarvann, inklusive et område Somalia og Kenya strides om. Dette har ført til en diplomatisk konflikt mellom de to land.

Somalia ble i 2018 tatt inn i det norske bistandsprogrammet Olje for utvikling, administrert av Norad. Mindre oljeselskap med norske eierinteresser eller som er notert på Oslo børs har vært aktiv i leting etter olje i Somalia.

Energiforsyning

Energiforbruket i Somalia er blant de laveste i Afrika. I 2019 var det samlede forbruket av primærenergi 155 petajoule (PJ), som per innbygger tilsvarer 9,2 gigajoule (GJ). Gjennomsnittet for hele verden er rundt 80 GJ. 94 prosent av forbruket er basert på fornybar energi, i hovedsak bioenergi i form av trevirke og trekull. Den fossile delen av energimiksen utgjøres av importerte petroleumsprodukter.

Elektrisitetsforsyning

Mangelfull elektrisitetsforsyning er en vedvarende utfordring. I 2020 hadde 49,7 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet mot 1,9 prosent i 2000.

Somalia har et mindre antall kraftverk i Mogadishu, Hargeisa og Kismaayo. Rundt 92 prosent av kraftproduksjonen er baser på bruk av fossil energi, i hovedsak dieselolje. Årlig produksjon ligger på rundt 380 gigawattimer (GWh), mens sluttforbruket per capita er rundt 18 kWh.

Forholdene ligger godt til rette for å øke produksjonen av elektrisk energi basert vindenergi og solenergi. Mer enn 50 prosent av landområdene har vindhastigheter som er større enn 6 meter per sekund. Solforholdene er blant de beste i verden, med områder som i gjennomsnitt har mellom 2900 og 3100 soltimer i året.

Industri

Somalias begrensede industrisektor ble hardt rammet av krigen, og er i liten grad gjenoppbygd. Sektoren, som i all hovedsak var, og fortsatt er, konsentrert omkring Mogadishu samt Kismaayo, består primært av næringsmiddelindustri, samt produksjon av lærvarer og tekstiler.

Utenrikshandel

Somalia eksporterer framfor alt matvarer (kjøtt og frukt), men er samtidig selv avhengig av å importere mat, ikke minst korn.

Ekportinntektene dekker ikke importutgiftene. Underskuddet på handelsbalansen dekkes av utenlandsk bistand og av pengeoverføringer fra somaliere i utlandet. Krigen førte til at de etablerte økonomiske strukturene brøt sammen, og uoffisielle kanaler ble utviklet, også for overføring av penger fra somaliere i eksil. Dette skjer gjennom de såkalte hawala-nettverkene, og er blitt en betydelige økonomisk virksomhet. Tre større statlige banker er i drift, og børs finnes i Mogadishu.

Samferdsel

Somalias veinett er mangelfullt, og det finnes ingen jernbane i landet. Den dårlig utbygde transport-infrastrukturen er et hindre for utvikling av landet. Derimot har det på 2000-tallet blitt utviklet en moderne telekommunikasjonsstruktur, med en rekke private mobil- og internettoperatører. Det er også etablert flere små flyselskap.

Det er større havner i Kismaayo, Berbera (i Somaliland), Marka og Mogadishu. Mogadishu har internasjonal lufthavn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Abu Utman

Ca. 4 år siden "fant" et Engelsk energi selskap olje langs den Somalske kysten. Dette er ikke en hemmelighet, men det var allerede selskaper som Exxonmobil og Royal Dutch Shell som prøvde å innvestere i Somalia men så kom piratene/Al-Shabab. Man har allerede estimert at Somalia (ikke Somaliland) har 110 milliarder fat med olje. Dette vil forklare hvorfor Kenya prøver å stjele en del av kysten til Somalia. Her er noen kilder som sier noe om dette: https://nationalinterest.org/blog/the-buzz/somalia-the-next-oil-superpower-12041 https://intelligencebriefs.com/british-firm-to-explore-somalia-billions-of-oil-barrels/ Dette må oppdateres.

svarte Abu Utman

Tok mer research angående det med at Kenya prøver å "stjele" en del av kysten til Somalia. Ser ut til at jeg tok litt feil. Det er en slags feil i kontrakten både Kenya og Somalia har skrevet under, og ICJ prøver å løse dette problemet.

svarte Ida Scott

Hei! Takk for kommentar. Hvis du ser på avsnittet under "bergverk og energi", vil du se at forfatter nå har skrevet litt mer om dette temaet. Mvh Ida Scott, redaksjonen.

skrev Dag Leraand

Hei: Vi har oppdatert den delen av artikkelen som omhandler oljeforekomster, hvor det fortsatt er mye usikkerhet rundt mulige forekomster, og politisk–diplomatiske kontroverser mellom Somalia og Kenya.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg