Jordbruket er en viktig næringsvei, men landet har siden 1945 lagt vekt på å utvikle tungindustrien, som baserer seg på rike forekomster av blant annet kull og jernmalm. Den såkalte juche-tanken om å «skape alt med egne krefter» har vært rettesnoren for den økonomiske politikken, men siden begynnelsen av 1980-årene er kravet om selvforsyning innen økonomien blitt noe moderert.
Den økonomiske utviklingen i Nord-Korea deles ofte inn i fire faser. Fase en kan tidfestes fra slutten av Koreakrigen og til den første oljekrisen. Økonomien vokste raskt, på tilsvarende måte som de øvrige øst-asiatiske økonomier. Særlig industrien, vokste i rask takt. Nord-Korea hadde lenge høyere BNP enn Sør-Korea og var mer industrialisert.
Fase to kan tidfestes fra den første oljekrisen og frem til slutten på den kalde krigen og Sovjetunionen og Øst-Europas sammenbrudd. I 1980-årene så man følgene av en stivbent planøkonomi: energimangel, foreldet produksjon og dårlig transport- og energileveringssystem. Sovjetunionen stod da for halvdelen av Nord-Koreas utenrikshandel, inklusive subsidierte oljeleveranser, og finansierte landets årlige handelsunderskudd.
Fase tre kan tidfestes fra Sovjetunionens oppløsning i 1991 og frem til sammebruddet i det sentraliserte, statlige matdistribusjonssystemet på slutten av 1990-tallet. Sovjetunionens oppløsning ble et slag mot Nord-Koreas økonomi og energi-importen falt med 75 prosent. På midten av 1990-tallet ble det nordkoreanske landbruket videre rammet av flere år med oversvømmelser, tørke, samt mangel på drivstoff og kunstgjødsel. Fra 1994 til 1998 opplevde Nord-Korea en hungersnød som førte til at 500 000 mennesker døde av sult og feilernæring.
Fase 4 kan tidfestes til perioden etter sammenbruddet i det sentraliserte, statlige matdistribusjonssystemet under hungersnøden.
Utenlandske investeringer ble forberedt i 1992–1993 gjennom vedtak av lover om skattefritak og andre fordeler for utenlandske selskaper som etablerer seg i en spesiell økonomisk sone, Rajin-Sunbong, i den nordøstre delen av landet. Sonen ble åpnet i 1996, men investorene har vært avventende.
Regjeringen oppmuntrer utenlandske selskaper til å gå inn i felleseide selskaper sammen med Nord-Korea. I 1996 var et fåtall slike selskaper blitt etablert, stort sett med selskaper som eies av den koreanske minoriteten i Japan. Det første felleseide selskapet med en sørkoreansk partner (Hyundai) ble etablert i 1992.
Den økonomiske situasjonen var i 1998–1999 svært vanskelig, og industriproduksjonen ble stadig avbrutt på grunn av manglende energiforsyninger. Nord-Koreas daværende leder, Kim Jong Il, gav på sin side uttrykk for at han ville videreføre farens politikk med økonomisk og kulturell selvberging for landet, men på grunn av landets økonomiske krise tok styresmaktene imot økonomisk bistand fra andre land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.