Nigeria (Økonomisk kart)

Nigeria: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Nigeria er Afrikas mest folkerike stat, og kontinentets største økonomi. Landets økonomi var tidligere basert vesentlig på landbruk, men siden 1970-årene er den sterkt dominert av olje. Nigeria har Afrikas største petroleumsreserver etter Libya, og er et viktig land i den globale økonomien. De siste årene er landet imidlertid preget av økonomisk krise med høy inflasjon og arbeidsledighet og økt fattigdom. I 2021 hadde landet en petroleumproduksjon på opptil 1.8 millioner fat per døgn, men i 2022 ble de igjen forbigått av Angola. Landet klarer ikke å møte OPEC-kvoten, og produksjonen var på 1,02 millioner fat per døgn.

Finans, energi, landbruk, service, kommunikasjon og underholdning er voksende sektorer. Filmproduksjonen i Nigeria, det såkalte «Nollywood», er verdens nest største filmindustri (etter Bollywood, men før Hollywood). Nigeria er preget av sterk urbanisering, og i dag lever over halvparten av befolkningen i byer.

Nigeria hadde en gjennomsnittsvekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 8,6 prosent i perioden 2000–2011, og var blant verdens ti raskest voksende økonomier. På grunn av den store befolkningen og en voksende middelklasse med økt kjøpekraft, ble Nigeria sett på som et interessant land for både investeringer og handel. Veksten har siden vært lavere, spesielt etter nedgang i oljeprisen fra 2014. Med ny oljekrise i 2020, spådde Det internasjonale pengefondet (IMF) en negativ vekst på -5,4%, mens Verdensbanken spår vekst på drøyt 3% i 2022-2024.

Sikkerhetssituasjonen, korrupsjon og usikkerhet rundt lovverk har hindret investeringer. Et forslag til en helhetlig petroleumslov (Petroleum Industry Bill, PIB) ble forelagt parlamentet i 2008. President Muhammadu Buhari delte opp loven, og Petroleum Industry Governance (PIGB) ble endelig vedtatt i januar 2018 og Petroleum Industry Act (PIA) i 2021. PIGB omhandler en omstrukturering av det institusjonelle rammeverket for oljeforvaltning, og skal bidra til mer åpenhet og mindre korrupsjon. PIA omhandler finansielle og skatterammer for industrien.

Sikkerhetsituasjonen, kriminalitet og usikkerhet knyttet til oljens framtid har ført til manglende investeringer i oljeindustrien, og flere selskap trekkers ut av virksomheten på land. Nigerianske myndigheter håper på fornyet investorinteresse med avklaringer på rammebetingelser i lovverket, og økt etterspørsel etter gass i Europa.

Selv om Nigeria har beveget seg fra et lavinntekts- til et lavere mellominntektsland, og opplevde jevn vekst etter tusenårsskiftet, har både fattigdommen og forskjellene i landet økt. En av ti lever under den nasjonale fattigdomsgrensa, et tall som har økt de siste to årene.

Historisk utvikling

Under kolonistyret, og ikke minst fra andre verdenskrig, ble nigeriansk økonomi innrettet mot produksjon av råvarer for britiske behov. Ved selvstendigheten i 1960 var nigeriansk økonomi derfor langt på vei innrettet mot Europas behov, og ikke Nigerias egen sosiale og økonomiske utvikling. Det selvstendige Nigeria har vært preget av mangelfull politisk stabilitet med store indre motsetninger. Flere militærkupp og Biafrakrigen (1967–1970) er faktorer som har undergravd en stabil økonomisk utvikling.

De store endringene i nigeriansk økonomi inntrådte tidlig i 1970-årene, med sterk økning i oljeutvinning og -inntekter. Dette ga mulighet for store offentlige investeringer, blant annet innen samferdsel og industri, men hadde også flere negative følger. Den økte pengestrømmen førte blant annet til utbredt korrupsjon og sløsing, og til et investeringsnivå som synkende oljepriser ikke klarte å opprettholde. Dette resulterte i store låneopptak og høy statlig gjeld i 1980-årene. Moderniseringsoptimismen basert på de store petroleumsforekomstene førte også til en neglisjering av landbruket og landsbygda – og til at Nigeria ble avhengig av matimport; fra å ha vært en netto eksportør av landbruksvarer ved selvstendigheten i 1960.

Selv om landbrukets økonomiske betydning er redusert som følge av oljeutvinning, urbanisering og industrireising, er Nigeria fortsatt i vesentlig grad et jordbruksland. Flere tiltak helt fra 1970-årene har vært rettet mot en økning i matproduksjonen, men uten at målet om å bli selvforsynt er nådd.

Som følge av sterk forgjelding, ble et strukturtilpasningsprogram iverksatt i 1986; to år senere startet et omfattende privatiseringsprogram for statlig eid virksomhet. Flere bedrifter er privatisert, blant annet innen elektrisitetsforsyning. En hovedutfordring for myndighetene er å skape arbeidsplasser.

Internasjonale sanksjoner mot Nigeria ble innført i andre halvdel av 1990-årene. Disse ble avviklet med innføringen av sivilt styre fra 1999, da president Olusegun Obasanjo blant annet iverksatte tiltak for å fjerne korrupsjon, dog med begrenset hell. Perioden etter 1999 har vært preget av økonomisk vekst uten fordeling, og økt fattigdom.

Nigeria har ikke vært en prioritert mottaker av internasjonal bistand annet enn gjennom utviklingsbanker og FN-organisasjoner.

Økonomiske sektorer

Jordbruk

Nigeria (Jordbruk) (jordnøttpyramider)

Jordnøtter er en viktig eksportartikkel. Bildet viser sekker med jordnøtter, stablet i pyramider, i nordlige Nigeria. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Landbruk er tradisjonelt Nigerias viktigste næringsvei, og er fortsatt av stor samfunnsmessig betydning ved å sysselsette rundt halvparten av den yrkesaktive befolkningen (2005) og stå for mellom 1/3 og 1/4 av BNI.

Som i de fleste afrikanske land har landbrukets relative betydning sunket som følge av urbanisering og modernisering, og denne utviklingen har vært mer markant i Nigeria enn i mange andre land, ikke minst på grunn av den store veksten i petroleumssektoren. Satsingen innen denne førte i 1960- og 1970-årene til at landbruket ble neglisjert, og bidro til at Nigeria på få år gikk fra å være en netto eksportør av jordbruksprodukter til å bli avhengig av import. Ved selvstendigheten i 1960 var landbruket den viktigste økonomiske sektor og stod for cirka 3/4 av eksportinntektene. Ved utgangen av 1980-årene var landbrukets andel av eksportinntektene sunket til under én prosent.

Jordbruksproduksjonen er blitt betydelig redusert både som følge av manglende investeringer og ineffektivitet. Jordbrukssektoren domineres av småbønder og tradisjonelle metoder som gir lav avkastning og lite overskudd for markedet. Mangel på infrastruktur (blant annet lagringsfasiliteter for å redusere tap etter innhøsting) og mangel på kapital er også til hinder for økt produksjon. Sektoren er også svekket som følge av at ungdom flytter fra landsbygda.

Den betydelige avhengigheten av matvareimport skyldes at produksjonen har vært lavere enn folkeveksten, og at forbruksmønsteret har endret seg. I tillegg har de nordligste områdene flere ganger vært rammet av tørke, og store landområder trues av forørkning til tross for at det er igangsatt tiltak for å stanse denne utviklingen. Kun en mindre del av landarealet dyrkes årlig, mens store deler av restarealet ligger brakk og venter på å bli ryddet på ny etter 3–7 års hvileperiode.

Viktigste jordbruksprodukter er bomull, kakao, jordnøtter (peanøtter), palmeolje og gummi. Av matvareprodukter dyrkes yams, maniok, søtpotet, mais og ris i sør; hirse og durra i nord. Rundt byen Zaria i nord er det stor bomullsdyrking, og i sør plantasjer for fremstilling av naturgummi. Som følge av borgerkrigen i Liberia overtok Nigeria i 1990 posisjonen som Afrikas største gummiprodusent; produksjonen går til innenlandsk forbruk.

Fedriften er vesentlig begrenset til nordlige områder, og er av stor betydning både for nomadiske folk og for økonomien i den delen av Nigeria.

I all hovedsak går jordbruksproduksjonen til innenlands forbruk; bare kakao eksporteres i større omfang. Tidligere var palmeoljeprodukter av stor betydning, men fra å ha vært verdens største eksportør av palmeolje før 1970, er Nigeria nå en importør.

Skogbruk

Skogbruket er betydelig i det vestlige Nigeria (Benin, Ijebu), men ikke av stor nasjonaløkonomisk verdi, og eksporten av tømmer (vesentlig obeche, abura og mahogni) er relativt liten, mens produksjon fra plantasjer har økt for å dekke innenlandsk behov, og for å beskytte vanntilførsel og begrense jorderosjon. Vel 20 prosent av Nigerias landareal er skogkledd. Avvirkningen anslås til cirka 100 millioner kubikkmeter årlig. Mesteparten benyttes til brensel i landsbyene.

Fiske

Fiskeriene er av liten økonomisk betydning, ut over de samfunn som livnærer seg innen sektoren; om lag 1,5 millioner mennesker. Fisket foregår stort sett i liten skala, kun en mindre del av fangsten tas med trålere. Fangsten dekker rundt halvparten av forbruket. Det er noe satsing på fiskeoppdrett, spesielt innenlands.

Bergverk og energi

Nigeria har store mineralforekomster, først og fremst olje og gass, men også en rekke andre mineraler, hvorav flere blir utvunnet; andre representerer et økonomisk potensial for fremtiden. Sektoren, så vel som Nigerias formelle økonomi, er imidlertid dominert av petroleum.

Olje og naturgass

Nigeria (Bergverk og energi) (oljeboringsplattform)

Nigeria har hatt en rivende utvikling som oljeeksporterende land, og oljeinntektene er av vesentlig betydning for økonomien. Bildet viser en oljeboringsplattform ved kysten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Utvinning av olje, og etter hvert utnytting av de store gassforekomstene, er nærmest enerådende i nigeriansk eksport og står normalt for rundt 90 prosent av eksportinntektene; rundt 80 prosent av statens inntekter og omtrent 15 prosent av den nasjonale verdiskapningen. Nigeria er medlem av OPEC, men har flere ganger overskredet sine tildelte produksjonskvoter. I 2022 derimot, ligger produksjonen på halvparten av kvota (1,6 millioner fat per dag), på grunn av manglende vedlikehold, usikkerhet og sabotasje.

De første funn av kommersielt utnyttbare forekomster ble gjort i 1956, i Oloibiri i delstaten Bayelsa i Nigerdeltaet. Eksport begynte i 1958, hvorpå produksjonen vokste raskt. Nigerdeltaet er sentrum for oljeøkonomien, og størsteparten av oljefunnene har vært i de fem delstatene Akwa-Ibom, Rivers, Bayelsa, Cross Rivers og Delta. Historisk har onshoreutvinning dominert, men det er økende investeringer offshore. De store, internasjonale oljeselskapene tenderer mot å flytte interessen offshore som en respons på sikkerhetssituasjonen på land, bedre teknologi og økt lokalt eierskap.

Ifølge det statlige oljeselskapet, NNPC (Nigerian National Petroleum Corporation) er det 606 oljefelt i Nigerdeltaet, hvorav 355 er på land og 251 er offshore. Den økonomiske betydningen økte særlig tidlig i 1970-årene, med stigende oljepriser som gav rom for investeringer både i petroleumsindustrien og annen industrivirksomhet.

Nigeria er i 2022 Afrikas fjerde største oljeprodusent med en snittproduksjon på knapt en millioner fat per døgn – noe som er halvparten av deres OPEC-kvote på 1.8 millioner fat per døgn. Nigerias olje av typen «Bonny Light» er lett å raffinere, og dermed ettertraktet og gir høy pris.

Nigerias påviste reserver av olje var i 2016 på 37,5 milliarder fat; størstedelen ved kysten i Nigerdeltaet, fordelt på rundt 250 små felt. Det er antatt av forekomstene er vesentlig større.

Oljesektoren i Nigeria domineres av store utenlandske selskap som Shell, ExxonMobil, Chevron, Agip, Elf og Texaco, i samarbeid med det nasjonale oljeselskapet, Nigerian National Petroleum Company (NNPC), med Shell som den største enkeltoperatør. Med oppstykking av selskap og produksjon, har lokale selskap økt betraktelig, spesielt på land og som underleverandører og kontraktører.

Nigeria har også store forekomster av naturgass (LNG). Landet er verdens fjerde største eksportør av naturgass, og har Afrikas største påviste naturgassreserver. Samtidig er Nigeria et av de land som brenner opp («fakler») størst andel av gass som er knyttet til oljeutvinningen: Ifølge Verdensbanken er Nigeria verdens syvende største «fakler», med åtte millioner kubikkmeter faklet årlig. Fakling har enorme klimakonsekvenser og fører til store helseproblemer og miljøødeleggelser.

Tidlig på 2000-tallet ble det bygget en gassrørledning fra Nigeria, gjennom Benin og Togo til Ghana: West African Gas Pipeline (WAGP), mens andre rørledninger ble prosjektert, blant annet Ajaokuta-Abuja-Kaduna for å forsyne det sentrale og nordlige Nigeria med gass som ny energikilde. Nigeria og Algerie planlegger en gassrørledning fra Nigeria, gjennom Sahara til eksportterminaler i Algerie: Trans-Saharan Gas Pipeline (TSGP).

Nigeria har fire oljeraffinerier; to i Port Harcourt, ett i Warri og ett i Kaduna. Selv om de har kapasitet til å destillere nærmere 450 000 fat per dag – noe som overgår lokalt konsum – importerer Nigeria store mengder raffinerte produkter. Raffineriene er preget av korrupsjon, manglende vedlikehold og underproduksjon. Det meste av råoljen eksporteres over oljehavnen Bonny utenfor Port Harcourt.

Konflikter knyttet til oljevirksomheten i Nigerdeltaet har forstyrret oljeproduksjon og sikkerheten. Oljeindustrien har vært gjenstand for lokal motstand, både fra fredelige menneskerettighets- og miljøaktivister, og senere militante grupper. Oljesøl i Nigerdeltaet anses som en av verdens største miljøkatastrofer ifølge FNs miljøprogram (UNEP), og har ført til ødelagt livsgrunnlag for lokale bønder og fiskere. Industrien er også forbundet med brudd på menneskerettighetene. Spesielt fra midten av 1990-årene har dette ført til internasjonalt fokus, spesielt i forlengelsen av at åtte menneskerettighets- og miljøaktivister ble henrettet, blant dem forfatteren Ken Saro-Wiwa i 1995. Særlig fra slutten av 1990-årene eskalerte konflikten til voldelige former. Området er preget av sabotasjer mot anlegg og omfattende tyveri av råolje. Noe av dette raffineres uformelt og ulovlig lokalt, og disse ulovlige produktene integreres i og er blitt en del av den formelle handelsflyten av petroleumsprodukter.

På grunn av sin historiske dominans er Shell kritisert for sin rolle i en virksomhet som har store miljømessige konsekvenser. Shell har tapt rettssaker i Haag og London for miljøødeleggelser i Nigerdeltaet. Statens pensjonsfond utland (SPU) har aksjer i Shell Nigeria og i Eni. SPUs etikkråds gjennomgang av disse investeringene i 2013 konkluderte med at selskapene hadde ansvar for miljøødeleggelser, men at det forelå planer om forbedringer på dette området. Shell var i 2018 også gjenstand for en internasjonal kampanje om brudd på arbeidstakerrettigheter i Nigeria.

Mineraler

Nigeria har også andre mineralforekomster, blant annet store forekomster av kull, hovedsakelig ved Enugu, og det finnes brunkull (lignitt) ved Asaba (nær Onitsha), bitumen ved Akura og jernmalm flere steder i delstaten Kwara. Utvinning av jernmalm ved Itakpe startet i 1984 for å forsyne stålproduksjonen ved Ajaokuta- og Delta-anleggene. Tinn utvinnes ved Jos, og tinnmalmen smeltes på stedet. Som biprodukt utvinnes columbitt, som Nigeria er verdens største eksportør av.

Det er videre kjente forekomster av gull, fosfater, blysink, bentonitt, barytt, kaolin, mangan, kopper, talk, uran og gips, samt edelstener. Lange transportavstander og kapitalmangel har bidratt til lav utnytting av flere forekomster.

Energiforsyning

Bioenergi er den viktigste energikilden, og står for rundt 75 prosent av det samlede energiforbruket. Den viktigste bruken av bioenergi er basert på trevirke og trekull, som flertallet av husholdningene er avhengig av for sin daglige overlevelse. Det øvrige forbruket domineres av petroleum og naturgass, som utgjør rundt 15 og 10 prosent av energiforbruket.

Forbruket av primærenergi var 6,64 exajoule (EJ) i 2020, som var en økning på 240 prosent siden 1990. Regnet per innbygger har imidlertid forbruket endret seg lite og ligger nå på rundt 30 gigajoule (GJ).

Elektrisitetsforsyningen

Nigeria hadde i 2015 en installert kapasitet for produksjon av elektrisk energi på om lag 11 000 megawatt (MW), men har gitt ut lisenser til mer enn det dobbelte. I praksis har tilgjengelig produksjonskapasitet ligget betydelig under dette, noe som har bidratt til at landet har et betydelig underskudd på kraft. Vedvarende underskudd på elektrisk energi har forsinket utviklingen av ny industriproduksjon og medvirket til en utbredt bruk av små bensin- og dieseldrevne aggregater for lokal produksjon av kraft. Det er anslått at omfanget av småskala kraftproduksjon er rundt 14 000 MW.

Produksjonen av elektrisk energi var 32,4 terawattimer (TWh) i 2020, som er en økning på 238 prosent fra 1990. En vesentlig del av kraftproduksjonen kommer fra Kainji-demningen ved elven Niger, og fra et kinesisk bygd varmekraftverk i Egbin i delstaten Lagos.

Nær 75 prosent av kraftproduksjonen er basert på bruk av naturgass, mens vel 20 prosent gjøres i vannkraftverk. Forbruket per capita har endret seg lite de siste 30 årene og utgjør nå rundt 130 kWh per år. Arbeid med å elektrifisere landet har pågått over lang tid, men i 2020 var det fremdeles kun 55 prosent av befolkningen som hadde tilgang til elektrisitet mot 27 prosent i 1990.

Industri

Nigeria har en betydelig industrisektor som i hovedsak produserer ferdigvarer for hjemmemarkedet. Som følge av ekspansjon i petroleumsutvinningen ble det fra 1970-årene satset på industrialisering, ikke minst etablering av en nasjonal tungindustri, herunder jern- og stålindustri, samt anlegg for montering av blant annet biler.

På grunn av de store økonomiske vanskene i 1980-årene ble mye av produksjonen redusert, men til dels gjenopptatt og videreutviklet fra 1990-årene. Dette gjelder ikke minst industri knyttet til utvinning og utnytting av petroleum, etter hvert spesielt naturgass, som energikilde.

Industrien er sterkt konsentrert til Lagos, med sekundære sentra i Kano, Ibadan og Port Harcourt. Foredling av jordbruksprodukter, samt produksjon av matolje og andre næringsmidler, så vel som av papir, mineralgjødsel, tekstiler og andre ferdigvarer er omfattende. En begrensende faktor i industriutviklingen har vært stor avhengighet av importerte råvarer.

Håndverket står enkelte steder meget høyt: trearbeider fra Benin, lærarbeider fra Kano, tepper fra Iseyin og glass fra Bida. Etablering av en rekke nye delstater, med behov for offentlige investeringer, har bidratt til sterk vekst innen bygg- og anleggsvirksomhet. I Calabar er det etablert en såkalt eksportproduksjonssone (EPS) for å tiltrekke seg investorer.

Samferdsel

Nigerias vei- og jernbanenett er godt utbygd etter afrikansk målestokk, men er svekket av mangelfulle investeringer i vedlikehold. Tidligere hadde veinettet et tydelig nord/sør-mønster som gav uttrykk for den tradisjonelle handelsstrukturen etablert i kolonitiden. Transportnettet er senere blitt mer sammensatt for å øke handelen mellom de enkelte delstatene. Nigeria har et relativt omfattende jernbanenett, som med støtte fra Kina er i ferd med å bli oppgradert og modernisert.

Nigerelven og andre elver er farbare. De indre vannveiene omfatter cirka 6400 kilometer i kystsonen. Niger er farbar hele året til Onitsha (320 kilometer) for skip inntil 500 tonn. Abuja, Lagos, Kano og Port Harcourt har internasjonale lufthavner, samt flere flyplasser for innenlandsk trafikk. Størsteparten av petroleumseksporten går over havnene Bonny og Burutu; Apapa og Tin Can Island (som betjener Lagos), Port Harcourt, Warri, Sapele og Calabar er de viktigste havnene for varehandel.

Utenrikshandel

Nigerias sterke avhengighet av petroleum gjør landets utenrikshandel svært sårbar for internasjonale prissvingninger. Fra jordbruket eksporteres noe kakao. Importen er sammensatt og består av industrivarer, kjøretøyer og næringsmidler.

Viktigste handelspartner er USA. Eksporten er betydelig også til India, Spania, Frankrike og Brasil.

Handel og næringssamarbeid med Norge

På 2010-tallet har omtrent 50 norske selskaper samarbeidet med Nigeria, og tallet er økende. Hovedtyngden av engasjementet er knyttet til petroleumssektoren, men det er også interesser i skipsfart, fiskeoppdrett, sjømat og fornybar energi. I 2016 ble Det norsk-nigerianske handelskammer etablert, med kontorer i Lagos og Oslo.

Nigeria var blant de fire første landene Statoil (nå Equinor) etablerte seg i, etter at de inngikk samarbeid med British Petroleum (BP) i 1990 for å satse internasjonalt. Equinors Nigeria-kontor ble åpnet i 1992. Først i 2008 startet produksjon på offshorefeltet Agbami, hvor Equinor eier drøyt 20 prosent, Petrobras 12 prosent og Chevron (tidligere BP) som er operatør eier drøyt 67 prosent. På Agbami-feltet produseres det rundt 48 000 fat olje per døgn. I tillegg har Equinor to letelisenser hvor de er majoritetseiere. Hydro fikk interesser i Nigeria i 2005 gjennom sitt oppkjøp av det amerikanske selskapet Spinnaker Exploration Company.

Nigeria er et viktig marked for norsk sjømat, og da spesielt for tørrfisk. I 2017 var samlet verdi av tørket fisk til Nigeria nær én milliard kroner. Tørrfiskhandelen med Nigeria startet på slutten av 1800-tallet, men har røtter i den transatlantiske slavehandelen. Tørrfisk ble også brukt av Kirkens Nødhjelp som nødhjelp under krigen i Biafra. Norge har noe næringsrelatert bistand til Nigeria knyttet til landbruk, petroleum og fisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg