Opp mot 80 prosent av befolkningen har trolig jordbruket og hold av små husdyr (geiter, høns og svin) blant sine viktigste aktiviteter for livsopphold, og mange har det som den eneste. Fremfor alt mais, men også yucca, søtpoteter, ris, bønner og en mengde ulike grønnsaker utgjør basisen i familiesektorens produksjon. Kvegdrift har noe betydning i de sørlige delene av landet.
Det hender at «overbefolkning» får skylden for fattigdom i Afrika, men dette kan vanskelig sies å være tilfelle i Mosambik. Landet har betydelig uutnyttet jordbrukspotensiale: det har rundt 36 millioner hektar dyrkbart land, hvorav kun 5 millioner dyrkes, og av dette er kun rundt en tusendel irrigert. Det meste av irrigasjonen foregår på de relativt mange plantasjene i de sentrale og nordlige delene av landet.
Under kolonitiden inkluderte landbruket en kommersiell sektor med rundt 3000 storgårder og europeiskeide plantasjer med eksportrettet produksjon av blant annet sukker, bomull, kokos, cashew, tobakk, hamp, kaffe og te. En av de store plantasjeeierne i Mosambik var norske Christian Thams, grunnleggeren av Orkla.
Etter uavhengigheten ble plantasjene nasjonalisert og forsøkt videreført, men mye av den eksportrettede produksjonen gikk i stå, på grunn av krig, dårlig forvaltning og befolkningens motvilje. Senere private investeringer i plantasjesektoren har også møtt store utfordringer. Et eksempel er den gigantiske bananplantasjen Matanuska i Nampula-provinsen på 30 km2 hvor blant annet norske Norfund investerte 175 millioner kroner: Etter store investeringer og noen års drift ble hele produksjonen nedlagt på grunn av sykdomsutbrudd på bananplantene.
Derimot tok landbruksproduksjonen i familiesektoren fra 1990-tallet seg betydelig opp, og bidro til sterk økonomisk vekst på 2000-tallet. Mer jord kunne igjen dyrkes etter hvert som freden slo rot, hundretusenvis av flyktninger returnerte til sine jordlapper, miner ble ryddet og regnet returnerte etter tørkeperioden i tiåret før.
Noe skogbruket finnes rundt Beirakorridoren og i de nordlige provinsene. Det norske selskapet Green Resources har konsesjon i den 155 km2 skogen i den nordlige Niassa-provinsen. På 2000-tallet har det vært svært kontroversielle saker rundt ulovlig skogdrift. Særlig hevdes det at kinesiske operatører, trolig i samkvem med korrupte Mosambikiske politikere, har ført ut store mengder tropisk tømmer uten å betale skatt eller legge igjen andre verdier i Mosambik.
Fiskeriene har store ressurser langs den lange kysten, men fiskeriindustrien er forholdsvis lite utviklet. Svært mange kystfolk livnærer seg av småskalafiske med enkel teknologi og for salg på det lokale ferskvaremarkedet. Særlig landets kjempereker (gjerne 15–20 cm store) har vært viktige eksportartikler, og utgjorde på 1990-tallet halvparten av landets eksportverdi før mineralutvinningen tiltok på 2000-tallet. Rekene har også blitt berømte symbol på det mosambikiske kjøkken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.