Økonomi og næringsliv i Gambia

Jordbruket er hovednæringsvei, og sysselsetter rundt 75 prosent av yrkesbefolkningen, men står ikke for stort mer enn cirka 1/5 av landets BNI. Sektoren er preget av småbruk, og størstedelen av produksjonen er for eget konsum. Den uten sammenligning viktigste grøden for omsetning er jordnøtter (peanøtter), som dyrkes på det sandholdige jordsmonnet i de høyereliggende, flomfrie deler av landet. Jordnøtter svarer tradisjonelt for cirka 90 prosent av Gambias eksportinntekter. En del av avlingene smugles til Senegal, og omsettes der, avhengig av prisnivået. Om lag 80 prosent av avlingen eksporteres. Halvparten av jordnøttavlingen presses til olje, og foredling av jordnøtter utgjør en vesentlig del av landets industri.

Det eksporteres også mindre kvanta bomull, ris og kveg. Til innenlandsk forbruk dyrkes særlig ris, hirse, sorghum, maniok, mais og grønnsaker. Ris utgjør en viktig del av basisføden, og importen av denne varen – tilsvarende cirka 70 prosent av konsumet – er en vesentlig utgiftspost. Satsing på den forbedrede ristypen Nerica, som gir større avling, kan gjøre landet nærmere selvforsynt.

Gambia har en liten kyststripe. Landet har rike fisketradisjoner på sjøen og i elver, og kystfiskeflåten er tallrik. Tradisjonelt håndverksfiske gir noe sysselsetting. Fangstene omsettes dels lokalt, mens noe blir eksportert.

Gambia har lite industri, vesentlig knyttet til foredling av jordnøtter samt produksjon av andre næringsmidler, samt tekstiler og fottøy, samt noe trevareindustri. Knyttet til den ekspanderende turistsektoren har det vokst frem en betydelig bygningsindustri.

Gambia har få naturressurser, men i 2004 ble funn av olje utenfor kysten kunngjort, og utvinningslisenser ble tildelt i 2006. Leire, sand og grus utvinnes for lokal bruk. Forekomster av ilmenitt, zirkon og rutil er påvist, og i 2008 bekjentgjorde president Jammeh at det var funnet drivverdige forekomster av uran, så vel som gull, titan, silisium og jernmalm.

Gambiafloden har et potensial for produksjon av elektrisk kraft, som også kan gi overskudd for eksport. Gambia er lite elektrifisert, og strøm finnes vesentlig i de største byene.

Gambia har et betydelig underskudd i handelsbalansen med utlandet, som delvis har vært dekket ved store utenlandske låneopptak og internasjonal bistand. Gambia er et av verdens mest bistandsavhengige land. Viktigste eksportvarer foruten jordnøtter og jordnøttolje er fisk og fiskevarer. En vesentlig del av handelen skjer med nabolandet Senegal, og den til dels uoffisielle transitthandelen er en av Gambias viktigste næringer. For øvrig er EU, USA, Kina og Japan viktige handelspartnere.

Turisme er fra 1970-årene blitt en viktig del av gambisk økonomi, men ble svekket etter militærkuppet i 1994, før besøket igjen tok seg opp igjen. Mesteparten av turismen er i form av pakketurisme fra Nord-Europa, og skaper betydelig sysselsetting. Men i motsetning til det øvrige næringslivet, som i stor grad eies av gambiere, er turistindustrien nesten helt kontrollert av utenlandske interesser, og de direkte inntektene er begrenset. Gambias attraksjoner er særlig klima og strender, samt kulturliv. Landet har mindre dyreliv enn mange andre afrikanske turistmål, men derimot et rikt fugleliv. Gambia har to verdensarvsteder: Kuntah Kinteh-øya med tilknyttede områder, og Senegambia-steinsirklene, som deles med Senegal.

Gambiaelven er landets viktigste transportåre. Det finnes mer enn 30 mindre havner oppover langs elven, blant annet Kuntaur, 240 kilometer ovenfor munningen, som er hovedutførselshavn for jordnøttproduksjonen. Bortsett fra Trans-Gambia-Road, som ble fullført i 1958, er veinettet lite utviklet. Det finnes få helårsveier og ingen jernbaner. Banjul er viktigste havneby. Her ligger også den internasjonale lufthavnen Yundum.

• Gambia
• Gambias befolkning
• Gambias geografi
• Gambias historie
• Gambias politiske system