Petroleumsfelt på den kanadiske prærien. Størstedelen av landets petroleumsutvinning foregår på land.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Med sitt store landareal, sine enorme naturressurser og sin relativt fåtallige befolkning, baserte Canada inntil 1950-årene sin økonomi i stor utstrekning på primærnæringer som jordbruk og skogbruk i tillegg til bergverk. Senere har det foregått en sterk ekspansjon i industrien samtidig som mineralproduksjonen har økt sterkt, særlig utvinningen av petroleum. Canada har, etter Venezuela og Saudi-Arabia, et av verdens største kjente petroleumsreserver.

BNP per innbygger er 48 400 USD (2017). Servicesektoren har etter hvert blitt den dominerende del av økonomien med 2/3 av BNP og sysselsetter 2/3 av arbeidstakerne. Den inkluderer blant annet en enorm offentlig sektor. Ellers er det bygd opp bankvirksomhet, forsikring, utdanningsinstitusjoner, transportvirksomhet og konsulenttjenester som alle bidrar med inntjening av utenlandsk valuta.

Jordbruk

Canada (Jordbruk) (skurtreskere)

Hveteinnhøsting med skurtreskere på prærien. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Canada er blant verdens største jordbruksland, og er en stor nettoeksportør av jordbruksprodukter. Jord- og skogbruk samt fiske og fangst står for om lag 1,5 prosent av BNP (2018). Dyrkingen av jordbruksproduktene foregår til dels i meget store sammenhengende arealer i monokultur og ofte på industrimessig måte med storinnsats av maskiner og sterk avhengighet av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Økologisk dyrking er likevel på fremmarsj. Ringvirkninger med foredling av jordbruksvarer gjør jordbruket svært viktig for Canadas økonomi.

To prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruksindustrien. Særlig viktig er kornproduksjonen, som er konsentrert til de tre prærieprovinsene. Hvete (hardhvete som er særlig egnet for pastaproduksjon) er det klart viktigste produktet. Viktigste planteprodukter ellers er høy (mest i Alberta og Ontario), bygg og havre (prærieprovinsene), vegetabilske oljer (prærieprovinsene), poteter, mais (sukkermais), grønnsaker, frukt og tobakk. Produksjon av rapsolje har etter hvert blitt særlig viktig. Epler er viktigste fruktsort. Canada er verdens største produsent av blåbær, mens andre frukter og bær som dyrkes er tranebær, jordbær, bringebær, bjørnebær og grapefrukt.

Husdyrholdet har hovedvekt på storfe, svin og fjærkre. Storfedrift er utbredt i alle provinser utenom Newfoundland, men mest i Alberta. Totalbestanden av kveg er på 13,5 millioner (2003) hvorav nær 40 prosent i Alberta. Imidlertid er melkeproduksjonen konsentrert til de folkerike provinsene Québec og Ontario (som til sammen har over 70 prosent av melkekuene). Den totale bestanden av svin er på 14,4 millioner (2003) konsentrert til provinsene Québec, Ontario, Manitoba og Alberta. Bestanden av sau er på 975 600, halvparten i Ontario og Québec. Eksport av levende husdyr er en viktig inntektskilde for Canada. Cirka 24 millioner høner produserer i underkant av sju milliarder egg per år. Pelsdyrhold er også viktig.

Viktigste landbruksprodukter

  1. Hvete og bygg
  2. Oljefrø
  3. Frukt og grønnsaker
  4. Meieriprodukter
  5. Fisk

Skogbruk

Skog i Canada
Canada er verdens største eksportør av trevirke.
Av /UNEP/GRID Arendal.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Omkring 40 prosent av Canadas landareal er skog, og vel halvparten av dette er regnet som produktivt. De største drivverdige skogstrekningene finnes nord for St. Lawrence-elven og Great Lakes, samt i British Columbia. Om lag 4/5 av det beregnede tømmervolumet i skogene er bartrevirke. Selv om det hugges mindre enn den årlige tilveksten, er Canada blant verdens største produsenter og eksportører av treprodukter. Mye skog ødelegges av insekter og skogbranner. Over halvparten av skogen eies av det offentlige, for det meste av provinsene. Lønnetreet er Canadas nasjonalsymbol og gjengitt i nasjonalflagget. Fra lønn utvinnes blant annet sukker.

Fiske og fangst

Fiskebåter i Nova Scotia
Fiskeri er en viktig næringsvei både på vest- og øst-kysten av Canada. Østkysten har tradisjonelt hatt noen av de rikeste fiskestammene i verden. Her fra det lille fiskersamfunnet Peggy's Cove i Nova Scotia.

Canada er en ledende eksportør av fisk og andre sjøprodukter. Atlanterhavskysten står vanligvis for cirka 80 prosent (hovedsakelig Newfoundland og Nova Scotia) og Stillehavskysten for cirka 20 prosent av den økonomiske verdien. Tradisjonelt har torsken vært det viktigste fiskeslaget. I 1992 ble torskefiske stoppet rundt store deler av Newfoundland grunnet overfiske, og 25 000 fiskere ble satt på land. Deler av fiskebankene strekker seg utenfor Canadas 200-mils sone, og Canada har vært innblandet i fiskerikonflikter med EU hvis trålere fisker rett utenfor Canadas sone. Viktigste produkter på Atlanterhavskysten er hummer, reker, krabbe, kamskjell, torsk, sild og muslinger. På Stillehavskysten er de viktigste produktene skate, muslinger, kveite og laks. Oppdrettsnæringen er betydelig i provinsene British Columbia og New Brunswick.

Pelsdyravl og jakt på ville pelsdyr er også viktig i Canada. En fjerdedel av pelsdyravlen (etter økonomisk verdi) er lokalisert til Ontario.

Bergverk

Canada har enorme mineralressurser, og store deler av landet er ennå geologisk lite utforsket. På grunn av et relativt lavt innenlandsforbruk er Canada en ledende internasjonal eksportør av mineraler. Gruvedrift, bergverk, olje- og gassutvinning utgjør 8,21 prosent av BNP (2017).

Canada er verdens største produsent av pottaske, og blant verdens største produsenter av uran, niob, nikkel, edelstener, indium, aluminium og platinametaller. Det produseres også kobolt, kadmium, grafitt, svovel, diamanter, titan, gull og glimmer. Lenge var Canada også en storprodusent av asbest, til den siste gruven ble satt ut av drift i 2011.

Canada er også en stor olje- og gassprodusent, og har sammen med Venezuela verdens største kjente forekomster av oljesand. Landet var i 2022 verdens fjerde største produsent av naturgass med en produksjon på 205 milliarder kubikkmeter. I 2022 var Canadas produksjon av råolje i gjennomsnitt 4,5 millioner fat per dag; størstedelen av produksjonen foregår i Alberta. Resten av produksjonen er fordelt på flere provinser, men store oljereserver finnes både i den arktiske delen av Canada og utenfor østkysten. Det meste av produksjonen i Alberta eksporteres til USA, og det meste av oljebehovet til de industrialiserte provinsene i øst importeres utenfra.

Blant annet takket være olje- og gassressursene er Alberta den viktigste mineralproduserende provinsen fulgt av Ontario. Ved Sudbury i Ontario produseres nikkel, og byen Elliot Lake like ved er kjent for sine forekomster av uran. Ontario er også en viktig produsent av gull, kobber, sement og sink. Andre viktige mineralprodusenter er British Columbia (kobber, kull, olje- og gass, og gull og sølv), Saskatchewan (olje, pottaske, naturgass og uran), Québec (jernmalm, kobber, gull og sink) og Manitoba (nikkel, sink og kobber). New Brunswick har Canadas største produksjon av sink og vismut og den nest største produksjon av bly og sølv. I Nova Scotia er kull og gips viktigst. Nova Scotia har også oljeproduserende felt på kontinentalsokkelen (offshore). Labrador produserer cirka halvparten av Canadas jernmalm. Også uran og gull er viktig i Labrador. Bly, sink, sølv og gull er de viktigste mineralene i Yukon, Northwest Territories og Nunavut.

Viktigste mineralprodukter

Mineralprodukt Verdi (milliarder USD 2017)
Gull 8,7
Kull 6,2
Kobber 4,7
Pottaske 4,6
Jernmalm 3,8

Energi

Canada
Kjernekraftverk i Canada
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Canada er en netto energieksportør. I 2022 var netto eksport av energivarer tilsvarende 6,2 EJ (exajoule), samtidig som det innenlandske forbruket av primærenergivar 12,5 EJ. Forbruket har økt med 35 prosent siden 1990, men regnet per capita er det tilnærmet uendret, og lik 181 GJ. Naturgass er den viktigste energikilden med en andel på 40 prosent. 17 prosent av energiforbruket er basert på fornybare energikilder, i hovedsak vannkraft. Utslippet av klimagassen CO₂ var 505,6 millioner tonn i 2022 som tilsvarer 13,1 tonn CO₂ per innbygger. Canada har forpliktet seg til å redusere utslippet av CO₂ til å bli 40 prosent lavere enn nivået i 2005 innen 2030, og oppnå netto null utslipp innen 2050.

Forbruket av elektrisk energi er svært høyt, og regnet per capita var sluttforbruket 16 900 kWh i 2022, som er det tredje største elektrisitetsforbruket i verden etter Island og Norge.

I 2022 var kraftproduksjonen på 656 terawattimer (TWh). Landet har normalt et stort kraftoverskudd, og i 2022 var nettoeksporten på 51 TWh. Den dominerende energikilden til kraftproduksjonen er vannkraft, med en andel på 61 prosent, etterfulgt av kjernekraft 13 prosent, gasskraft 12 prosent og kullkraft 4,5 prosent. Etter 2010 har det kommet et betydelig innslag av vindkraft, som i 2022 bidro med 37,5 TWh (5,7 prosent). Totalt er kun 17,5 prosent av kraftproduksjonen basert på fossil energi. Regjeringen har lansert planer om å fase ut all kullkraft innen 2030.

Vannkraften produseres hovedsakelig i Québec, British Columbia, Ontario og Labrador, mens de aller fleste kjernekraftverk er lokalisert til Ontario. Konvensjonell varmekraft produseres i olje- og gassutvinningsområdene (Alberta) og de store industriområdene (Ontario).

Industri

Eiendom, utleie og leasing utgjør den største enkeltsektoren i landet, med 13,01 prosent av BNP (2017). For øvrig er industrien stor og mangefasettert. Den største næringen er servicenæringen, som utgjør i overkant av 70 prosent av BNP.

De viktigste industriproduktene er produksjon av transportmidler, fødevarer, kjemiske produkter, papir- og celuloseindustri, metallproduksjon, produksjon av trevarer, telekommunikasjonsutstyr og datamateriell. Den høyteknologiske industrisektoren er liten, men voksende.

University of Toronto anses som insulin- og stamcelleforskningens «fødested», og et av de første elektronmikroskopene ble utviklet her. Den bevegelige løftearmen i de amerikanske romskipene ble også utviklet i Canada, og landet har vært førende i utviklingen av kortbanefly.

Industrien som helhet viser en sterk konsentrasjon til de folkerikeste provinsene i øst, Ontario og Québec. Det er store regionale forskjeller ikke bare i den totale industriproduksjonen, men også i industriens sammensetning. Industriprovinsene i øst (Ontario og Québec) har en mye større andel ferdigvareproduksjon enn resten av landet der produksjon av råvarer og halvfabrikata betyr mer. I provinsene på Atlanterhavskysten dominerer næringsmiddelindustri (særlig fiskeindustri) og treforedling. I prærieprovinsene dominerer også næringsmiddelindustrien, men her er foredling av landbruksproduktene (kjøtt, korn) viktigst. I Alberta er petroleumsindustrien av stor betydning. I British Columbia er skogindustrien viktigst. Québec og Ontario har svært variert industri, men verkstedindustrien er viktigst, særlig merkes transportmiddelindustrien i Ontario. Denne har nære forbindelser med tilsvarende industri på amerikansk side av grensen (i Detroit). Yukon, Northwest Territories og Nunavut har lite industri.

Industrien er ikke i samme grad som i USA dominert av store foretak. Det er en høy grad av utenlandsk eierskap i Canadas næringsliv. Ca. 40 prosent av industrien har utenlandske eierinteresser, hovedsakelig amerikansk.

Utenrikshandel

Utenrikshandelen i Canada er stor regnet per innbygger på grunn av landets ressursrikdom og lave folketall. Eksporten utgjør over 30 prosent av BNP, mot om lag 5 prosent i USA. Canadas utenrikshandel er sterkt preget av samhandelen med USA.

I etterkrigstiden ble handelen med Storbritannia påtakelig svekket, dette til tross for de tradisjonelle tollpreferansene vis-à-vis samveldelandene. I 1994 gikk Canada inn i den nordamerikanske frihandelsorganisasjonen NAFTA sammen med USA og Mexico, noe som styrket den bilaterale handelen med USA.

Canada har tradisjonelt et handelsoverskudd med utlandet. Eksporten er tradisjonelt preget av råvarer og lite foredlede industrivarer, men maskiner og kjøretøyer har etter hvert fått større andel av eksporten.

Viktigste handelspartnere

Tall i millioner CAD, 2016:

Handelspartner Eksport Import
USA 297 260 210 915
EU 41 827 52 288
Kina 15 359 48 593
Mexico 8 879 18 901

Viktigste eksportvarer

Eksportvare Milliarder USD
Råolje 54,1
Biler 46,5
Raffinert petroleum 11,5
Bildeler 10,4
Petroleumsgass 10,2

The Observatory of Economic Complexity, 2017

Viktigste importvarer

Importvare Milliarder USD
Biler 28,5
Lastebiler 15,6
Raffinert petroleum 12,1
Råolje 10,8
Datamaskiner 7,19

The Observatory of Economic Complexity, 2017

Samferdsel

Skipsfart

De viktigste havnene (skipet gods etter vekt) er Vancouver i British Columbia (kull, hvete, svovel), Port Cartier i Québec (jernmalm, hvete), Thunder Bay ved Lake Superior i Ontario (hvete) og Sept Îles i Québec (jernmalm). Et særlig trekk i kanadisk skipstrafikk er St. Lawrence Seaway som med kanaler og sluser gir atkomst til Great Lakes for havgående skip. Her fraktes hovedsakelig korn og jernmalm. Flere av havnene ved munningen av St. Lawrence-elven har fått sterk trafikkvekst som følge av omlastningen fra «lakers» til større havgående skip, særlig Port Cartier.

Jernbaner

Canadian Pacific Railroads.
Lisens: CC BY 2.0

Canada har et stort og godt utviklet jernbanenett som i dag primært brukes til varetransport. Jernbaneutbyggingen har spilt en viktig rolle i landets historie, og den er en viktig forutsetning for dannelsen av dagens Canada. Den første store perioden i jernbaneutbyggingen var i 1850-årene. I 1866 var den første transkontinentale jernbanen ferdig fra Montréal til Vancouver. Denne bidro til at British Columbia ble knyttet sammen med resten av Canada. Den transkontinentale banen går nå fra Toronto til Vancouver. Den samlede banelengden var i 1995 cirka 71 600 km, hvorav hovedlinjene omfattet 38 000 km.

Jernbanen har i de senere år vært rammet av nedskjæringer fra det offentlige, flere linjer er nedlagt og andre linjer har fått redusert frekvens. Det finnes to store transkontinentale systemer: Canadian National Railway (CN), privatisert i 1995, opererer cirka 32 500 km spor, og Canadian Pacific Railway (CP), som er et aksjeselskap og som disponerer cirka 30 000 km. Felles banenett fra 2000. Det er tunnelbaner i Montreal, Toronto og Vancouver, og sporvogner i Calgary, Edmonton og Toronto.

Veitransport

Veinettet er desidert tettest i de sørlige deler av landet, og biltettheten er høy. Veinettet er på i alt 1 021 000 km. 35 prosent av det totale veinettet er asfaltert. Trans Canada Highway går gjennom samtlige provinser fra St. John'sNewfoundland til Vancouver Island i British Columbia. En rekke bilferger knytter øyene både på øst- og vestkysten sammen med fastlandet.

Luftfart

De veldige avstandene i landet har ført til at flyene har overtatt store deler av transporten over større avstander. Air Canada (privatisert 1989) er viktigste selskap. De viktigste flyplassene er Toronto, Montreal og Vancouver.

Turisme

Få land byr på så store, mangfoldige og tallrike muligheter for turisme som Canada. Landet har 17 verdensarvlokaliteter. Viktige byer for kulturopplevelser er blant annet Toronto, Québec City, Vancouver, Ottawa og Victoria. Blant annet Niagara Falls, Banff National Park, Jasper National Park, British Columbia og Bay of Fundy samt hvalsafarier i British Columbia og Québec byr på naturopplevelser. Banff, Whistler og Lake Louise er blant viktige skisportsteder.

Turistnæringen i Canada bidro i 2016 med 6,29 prosent av BNP. Den ga 603 400 arbeidsplasser innen direkte turisme og 1,6 millioner arbeidsplasser støttet av turisme (2011). Turistene brukte 15,4 milliarder kanadiske dollar (2016).

I 2015 kom de fleste turistene fra USA. På de neste plassene fulgte Storbritannia, Kina, Frankrike og Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg