Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovina: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i Bosnia-Hercegovina var i 2017 på 12 700 amerikanske dollar. Av de nåværende land som tidligere var en del av Jugoslavia, er det bare Kosovo som har et lavere BNP per innbygger. I årene 2016 og 2017 økte Bosnia-Hercegovinas BNP med henholdsvis 3,2 og 3,0 prosent. Samtidig sank arbeidsledigheten fra 25,4 prosent i 2016 til 20,5 prosent i 2017.

Historisk bakgrunn

Fra byen Mostar, ca. 100 km sør for Sarajevo. Den nye broen over Neretva er en nøyaktig kopi av den gamle broen som var fra 1566, og som ble ødelagt under den bosniske borgerkrigen 1992–95.

Bosnia-krigen i 1992–1995 medførte store skader på Bosnia-Hercegovinas infrastruktur og var svært ødeleggende for næringslivet. Selv om skadene i stor grad er utbedret, er den økonomiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina vanskelig. Dette har blant annet sammenheng med et sterkt desentralisert styringssystem, som hindrer en effektiv koordinering av den økonomiske politikken og samordnete økonomiske reformer. Landet har også store utfordringer med korrupsjon.

Jordbruk og skogbruk

Blomstrende plommetrær
Bosnia-Hercegovina eksporterer en del frukt og grønnsaker, blant annet frosne jordbær, ferske pærer, epler, cornichons og plommer.

Jordbruksarealet dekker 42,2 prosent av landets areal. 18 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som står for 6,8 prosent av landets BNP (2017). Det dyrkes blant annet mais, hvete, bygg, havre, poteter, sukkerbeter, frukt (særlig plommer) og tobakk. Storfe- og sauehold er også viktig.

42,8 prosent av landet er dekket av skog, som har gitt basis for møbel- og papirindustri.

Industri og bergverk, energi

Den industrielle strukturen er i stor grad basert på utdatert tungindustri. 30,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industri og bergverk, som bidrar med 28,9 prosent av landets BNP (2017). I tillegg til møbel- og papirindustri omfatter den industrielle virksomhet blant annet produksjon av jern og stål (Zenica, Ilijaš, Jajce), aluminium (Mostar), samt kjemisk industri (Tuzla), tekstilindustri (Sarajevo og Mostar) og maskin- og bilindustri (Sarajevo).

Mineralressursene er betydelige, med jernmalm (nær Vareš og Ljubija), brunkull (nær Sarajevo og Mostar), kobber (nær Gornji Vakuf), samt blant annet krom- og manganmalm, salt og bauxitt.

Energi

I 2019 var forbruket av primærenergi 316 petajoule (PJ), som per innbygger utgjorde 91,3 gigajoule (GJ). 76 prosent av forbruket var basert på fossile energikilder, der kull er den viktigste. Kullforbruket blir i stor grad (cirka 80 prosent) dekket med egen produksjon av kull, hovedsakelig i form av brunkull.

I 2020 var produksjonen av elektrisk energi 16,2 terawattimer (TWh). Rundt 70 prosent av produksjonen kom fra kullkraftverk, mens vannkraftverk bidro med 28 prosent. Under Bosnia-krigen ble store deler av landets kraftforsyning ødelagt, noe som førte til at produksjonen i 1993 bare ble 3,3 TWh. Kraftproduksjonen har i etterkant tatt seg opp igjen, og er nå på omtrent samme nivå som før krigen. Elektrisitetsforbruket per innbygger var 3 400 kWh i 2020.

Samferdsel

jernbanestasjonen i Sarajevo (2018)
Jernbanestasjonen i Sarajevo. Jernbanen i landet drives av to selskaper, Željeznice Federacije Bosne i Hercegovine operer i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, Željeznice Republike Srpske operer i Republika Srpska.

Store deler av jernbane- og veinettet fikk ødeleggelser under krigen i 1992–1995. Etter krigen har det gradvis blitt gjenoppbygd. I Bosnia-Hercegovina er det 22 926 kilometer veier, hvorav 19 426 kilometer er asfaltert. Jernbanenettet er på 926 kilometer (2010). Det er internasjonale flyplasser ved Sarajevo, Tuzla, Banja Luka og Mostar.

Utenrikshandel

Bosnia-Hercegovinas eksport utgjorde i 2020 6,81 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 9,75 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på nesten tre milliarder amerikanske dollar.

De fem viktigste eksportmarkedene (2019) er: Tyskland (14 prosent), Italia (tolv prosent), Kroatia og Serbia (begge elleve prosent), Østerrike (ni prosent) og Slovenia (åtte prosent). Viktige eksportvarer er metaller, møbler, bilseter, klær og sko.

De fem viktigste markedene for Bosnia-Hercegovinas import (2019) er: Kroatia (15 prosent), Serbia (13 prosent), Tyskland (ti prosent), Italia (ni prosent), Slovenia (sju prosent) og Kina (seks prosent). Viktige importvarer er maskiner og utstyr, kjemikalier, olje, kull, medisiner og kjøretøyer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg