Risplanting i Bhutan
Risplanting i Bhutan
Av .
Nedbør, ras og veier

Veinettet i Bhutan er under utbygging, men fortsatt går mange mennesker i mange timer for å nå landsbyen sin. Av og til er landeveien sperret av ras og veltede trær på grunn av kraftig nedbør. Lastebilsjåføren i denne bilen slapp unna med brukket bein.

Nedbør, ras og veier
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bhutans økonomi er liten og lite utviklet, men landet har store naturressurser i form av vannkraft, skog og mineraler.

Bhutans økonomi er i stor grad basert på vannkraft, landbruk og skogbruk. Disse næringene er levebrødet for mer enn halvparten av befolkningen. På grunn av fjell og svært kupert terreng er bygging av veier og annen infrastruktur dyrt og krevende.

De store variasjonene i klima og vegetasjon gjør at landet har en variert landbruksproduksjon. Imidlertid er det kun mulig å drive landbruk i få områder på grunn av landets store fjellmassiver og krevende klimaforhold. Det er mest jordbruksproduksjon i de fruktbare dalene sentralt i Bhutan.

Bhutan har prioritert å utvikle infrastruktur og kraftproduksjon. Blant annet ble vannkraftverket Chhukha ferdigstilt i 1988, og det forsyner store deler av landet med elektrisitet. Vannkraft står for 40 prosent av landets totale eksport og utgjør 25 prosent av BNP.

Det meste av vannkrafteksporten går til India, og denne eksporten er viktig i Bhutans utenriksøkonomi. Vannkraft-eksporten fortsetter å øke i takt med utbyggingen av vannkraftsektoren i Bhutan.

Landets økonomi er nært knyttet til India gjennom handel, og Bhutan er avhengig av India for økonomisk bistand og migrantarbeidere for utviklingsprosjekter, spesielt for veibygging. I 2014 inngikk Bhutan og Bangladesh en handelsavtale. Andre handelspartnere er Japan, Storbritannia, Tyskland og USA (import).

Bhutan har ellers lite tung industri, og det meste produseres i småskala. Selv om den økonomiske veksten i liten grad kommer det brede lag av folket direkte til gode, så satser Bhutans på økende investeringer i et offentlig helse- og utdanningssystem.

De viktigste prioriteringene for Bhutans utviklingspolitikk har vært å komme ut av den geografiske isolasjonen. Landet er sterkt avhengig av økonomisk bistand fra India, Verdensbanken, FN og andre internasjonale organisasjoner.

Landet har i liten grad tiltrukket seg utenlandske investeringer på grunn av usikkerhet knyttet til ordninger for lisenser, kontroll, handel og arbeidskraft.

Regjeringen er opptatt av å beskytte landets natur, miljø og kultur. Nylig har Bhutan så smått begynt å utvikle turistnæringen, hvor miljøbevisste turister er målgruppen.

Landbruk

Under ti prosent av arealet kan dyrkes, likevel er landbruket den overlegent viktigste sysselsetting. I 2017 bidro landbruket med cirka 16 prosent av bruttonasjonalproduktet og opptok cirka 58 prosent av arbeidskraften.

Det dyrkes flere slags ris samt bokhvete, hvete, mais, poteter og grønnsaker til lokalt forbruk. I den sørlige del dyrkes også appelsiner, sitroner og tropiske frukter som ananas, bananer med mer. I den nordlige sonen holdes sau og jakokser. Skogdrift er også viktig.

Industri

Produksjonsindustrien bidro i 2017 med cirka 42 prosent av bruttonasjonalproduktet. Av størst betydning er sementindustrien. Det finnes videre fabrikker med produksjon av ferrolegeringer og kalsiumkarbid nær Phuntsholing. Bhutan har også mindre håndverksbedrifter som produserer tekstiler, såpe, fyrstikker, lys og tepper.

Bergverk

Bhutan har store mineralressurser, men det meste er vanskelig tilgjengelig. Foreløpig er det kun en mindre utvinning av kull, kalkstein, gips, skifer og dolomitt. Andre mineralressurser er kobber, sink, marmor og grafitt.

Energi

Bhutan har ingen utvinnbare forekomster av olje eller naturgass, men har store vannfallsressurser. Mer enn 95 prosent av landets produksjon av elektrisk energi kommer fra vannkraft. Foreløpig er rundt 1 600 megawatt (MW) utbygd av et samlet økonomisk utbyggbart vannkraftpotensial som er beregnet til å være på over 20 000 MW.

Årlig produksjon av elektrisk energi er rundt 8 terawattimer (TWh). Nær 75 prosent av produsert kraft eksporteres til India. Det innenlandske elektrisitetsforbruket er rundt 2 800 kWh per innbygger. Etter år 2000 har landet gjennomført en omfattende elektrifisering av landsbygda, som førte til at i 2020 hadde nær 100 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet, mot 31 prosent i 2000.

I tillegg til vannkraft brukes bioenergi og kull. Husholdningene er den største forbrukssektoren som i stor grad benytter ved til oppvarming og matlaging. Det årlige forbruket av importerte petroleumsprodukter er rundt 2 petajoule (PJ). Mesteparten av dette forbruket benyttes i transportsektoren.

Lavt energiforbruk kombinert med en høy andel fornybar energi gjør at landet har lave utslipp av klimagasser. Årlig utslipp er beregnet til 1,38 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer rundt 1,83 tonn per innbygger. Til sammenligning er gjennomsnittlig utslipp i verden 4,4 tonn CO₂ per innbygger. Skog dekker over 70 prosent av landarealet, og tatt i betraktning av at skogen opptar store mengder CO₂, blir Bhutan regnet for å være det eneste landet i verden med et negativt karbonregnskap.

Utenrikshandel

India er Bhutans aller viktigste handelspartner. Landet bidrar med cirka 74 prosent av Bhutans import og er mottaker av over 58 prosent av Bhutans eksport. De viktigste eksportartiklene er elektrisk kraft, sement, tømmer, elektrisitet og frukter. De viktigste importartiklene er kjøretøy, maskiner og deler, dieselolje og ris.

Samferdsel

Paro internasjonale lufthavn.
Flyplassen i Paro er en av verdens mest utfordrende. På vei ned og opp skal piloten kjøre sikksakk gjennom trange daler omgitt av 4–5 500 meter høye fjell. Bare omtrent et dusin spesielt utvalgte piloter er sertifiserte for å bruke flyplassen. Fly er kun tillatt fra soloppgang til solnedgang – og de meteorologiske forholdene og sikten er i orden.
Paro internasjonale lufthavn.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ingen av elvene er seilbare, og det finnes ikke jernbane. Utbygging av veier startet i 1960. Landet hadde i 2017 cirka 10 578 kilometer veier med ytterst få privatbiler.

Bhutan har sitt eget flyselskap (Druk Air) og internasjonal flyplass ved Paro. Topografien vanskeliggjør den interne samferdselen, og fortsatt er jakokser, muldyr og ponnier viktige som fraktdyr.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg