Bangladeshs økonomi har vokst omtrent seks prosent per år siden 2005 til tross for lengre perioder med politisk ustabilitet, dårlig infrastruktur, endemisk korrupsjon, utilstrekkelig strømforsyning og langsom implementering av økonomiske reformer. Selv om mer enn halvparten av BNP genereres gjennom tjenestesektoren, er nesten halvparten av bangladesherne ansatt i landbrukssektoren, med ris som det viktigste enkeltproduktet.
Industrisektoren fortsetter å vokse, til tross for behovet for forbedringer i fabrikksikkerhetsforhold. Det har vært jevn eksportvekst i klessektoren, og også økte pengeoverføringer fra utenlandske bangladeshere. Dette har bidratt til en stigning i Bangladeshs valutareserver. Forbedringer av energiinfrastruktur og oppstart av import av flytende naturgass i 2018, har stor betydning for landets økonomiske muligheter.
Tekstiler står for cirka 80 prosent av landets eksport. Landet er fortsatt avhengig av bistand.
Nærmere halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Velstandsøkningen for de fattigste går svært langsomt, og Bangladesh er fortsatt blant verdens fattigste land.
Siden 1977 er det ført en privatiseringspolitikk. Internasjonale långivere, med Verdensbanken i spissen, har drevet frem en liberalisering av økonomien med avregulering og privatisering.
For å tiltrekke seg utenlandske investeringer har myndighetene opprettet såkalte eksportsoner (EPZ – Export Processing Zones). Her er forholdene lagt til rette for etableringer av bedrifter. Skatter og avgifter er minimale – og myndighetene sørger for nødvendig infrastruktur. Det har imidlertid vært rettet mye kritikk mot arbeidsforholdene og bruk av barnearbeid i disse sonene.
Bangladesh har de siste tiårene blitt stadig oftere og hardere rammet av oversvømmelser. Den verste katastrofen i landets historie inntraff i 1970 da anslagsvis 300 000 mennesker omkom ved en flodbølge etter en syklon. I 1990 omkom rundt 140 000 mennesker da en lignende katastrofe rammet det nordøstlige kystlandet og øyene i Bengalbukten. Gjentatte ganger er mer enn halve landområdet blitt oversvømmet under flomkatastrofer, som antas å ha sammenheng med avskogingen i nabolandene Nepal og Bhutan. En sosial bivirkning har vært at mange småbønder er blitt nødt til å selge jorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.