Fiskemarked i Chittagong
Fiskemarked i Chittagong
Lisens: CC BY SA 3.0

Fiske i elven Shibsha i vestlige del av Bangladesh.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bangladeshs økonomi har vokst omtrent seks prosent per år siden 2005 til tross for lengre perioder med politisk ustabilitet, dårlig infrastruktur, endemisk korrupsjon, utilstrekkelig strømforsyning og langsom implementering av økonomiske reformer. Selv om mer enn halvparten av BNP genereres gjennom tjenestesektoren, er nesten halvparten av bangladesherne ansatt i landbrukssektoren, med ris som det viktigste enkeltproduktet.

Industrisektoren fortsetter å vokse, til tross for behovet for forbedringer i fabrikksikkerhetsforhold. Det har vært jevn eksportvekst i klessektoren, og også økte pengeoverføringer fra utenlandske bangladeshere. Dette har bidratt til en stigning i Bangladeshs valutareserver. Forbedringer av energiinfrastruktur og oppstart av import av flytende naturgass i 2018, har stor betydning for landets økonomiske muligheter.

Tekstiler står for cirka 80 prosent av landets eksport. Landet er fortsatt avhengig av bistand.

Nærmere halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Velstandsøkningen for de fattigste går svært langsomt, og Bangladesh er fortsatt blant verdens fattigste land.

Siden 1977 er det ført en privatiseringspolitikk. Internasjonale långivere, med Verdensbanken i spissen, har drevet frem en liberalisering av økonomien med avregulering og privatisering.

For å tiltrekke seg utenlandske investeringer har myndighetene opprettet såkalte eksportsoner (EPZ – Export Processing Zones). Her er forholdene lagt til rette for etableringer av bedrifter. Skatter og avgifter er minimale – og myndighetene sørger for nødvendig infrastruktur. Det har imidlertid vært rettet mye kritikk mot arbeidsforholdene og bruk av barnearbeid i disse sonene.

Bangladesh har de siste tiårene blitt stadig oftere og hardere rammet av oversvømmelser. Den verste katastrofen i landets historie inntraff i 1970 da anslagsvis 300 000 mennesker omkom ved en flodbølge etter en syklon. I 1990 omkom rundt 140 000 mennesker da en lignende katastrofe rammet det nordøstlige kystlandet og øyene i Bengalbukten. Gjentatte ganger er mer enn halve landområdet blitt oversvømmet under flomkatastrofer, som antas å ha sammenheng med avskogingen i nabolandene Nepal og Bhutan. En sosial bivirkning har vært at mange småbønder er blitt nødt til å selge jorden.

Landbruk og fiske

Fiske i Bangladesh
Fiske i Bangladesh
Lisens: CC BY SA 3.0
Bangladesh, kvinner

Som i mange utviklingsland står kvinnene i Bangladesh for en stor del av matvareproduksjonen. Bildet viser kvinner som maler korn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Mer enn halvparten av landets innbyggere er sysselsatt i jordbrukssektoren. Eierforholdene i jordbruket er skjeve, og mange bønder eier ikke sin egen jord. De senere tiårs kraftige flommer har forsterket skjevheten i eierforholdene, fordi småbønder har blitt tvunget til å selge jord etter å ha fått avlinger ødelagt.

Landbruk med fiske er den dominerende næringsvei og sysselsetter rundt 47 prosent av arbeidskraften (2016). Næringen bidrar med 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. De viktigste produktene fra jordbruk og fiske er jute, ris, te, reker og fisk.

Rundt 70 prosent av landets areal er oppdyrket, og av dette brukes nesten 80 prosent til dyrking av ris. Til tross for at jorden er meget fruktbar, klarer ikke jordbruket å tilfredsstille befolkningens ernæringsbehov. Dyrkingsmetodene er primitive og avkastningen lav. Det meste av dyrkbar jord er allerede oppdyrket, og en eventuell økning av matvareproduksjon må derfor skje gjennom forbedret teknologi.

Historisk er Bengal kjent for sin juteproduksjon og råjute, og juteprodukter er fremdeles viktige eksportvarer. Andre viktige jordbruksprodukter er te, sukkerrør og hvete. Teen dyrkes i de nordøstlige åsene nær Sylhet, og jutedyrkingen er konsentrert til området rundt Mymensingh. Rundt Sylhet er det også dyrking av appelsiner og ananas.

Rundt 15 prosent av landarealet er skogkledt, halvparten i Chittagong-traktene, og 1/4 i Sundarbans. De viktigste produktene er teak og bambus, som stort sett går til lokalt forbruk. Bambus brukes i alt fra gjerder og plattformer til vannrør, men tilgjengeligheten synker. Også fisket har problemer grunnet overfiske. I tillegg drives noe akvakultur.

Industri

Mursteinproduksjon i Bangladesh
Mursteinproduksjon i Bangladesh
Lisens: CC BY SA 3.0

Industrien bidrar med 28,5 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter 13 prosent av arbeidskraften (2016). Konfeksjons- og tekstilindustrien er den viktigste sektoren.

Andre produkter er jute- og bomullstekstiler, papir- og sementproduksjon, bearbeiding av matvarer, kjemisk industri og raffinering av sukker og råolje.

Etter området rundt Dhaka er den østligste delen av landet med Sylhet og Chittagong mest utviklet. Det finnes en stor papirmølle i Chandraghona nær Chittagong. Nær havnebyen Mongla og rundt Khulna er det bygd opp industri med jutefabrikk, fyrstikkfabrikk og landets eneste avispapirprodusent.

Tekstilindustrien

Teko-fabrikk i Bangladesh
Tekstil- og konfeksjonsindustrien er landets altoverskyggende eksportnæring.
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Klesproduksjon har de siste årene vært viktig for landets økonomiske vekst. Konfeksjons- og tekstilindustrien vokste frem i 1980-årene, da lave lønninger fristet utenlandske selskaper. Bangladesh har hatt fordel av den såkalte multifiberavtalen, som har gitt landet både kvote- og tollfri adgang til europeiske og amerikanske markeder. Eksport av klær utgjør (2017) mer enn 80 prosent av landets totale eksport. Sektoren er i stadig vekst, til tross for flere store fatale ulykker ved klesfabrikker.

Utenlandsarbeidernes økonomiske bidrag til slektninger i hjemlandet er viktige for landets økonomi. Det bor om lag syv millioner bangladeshere i utlandet. De fleste utenlandsarbeiderne jobber i gulfområdet.

Energi

Bangladesh, øk. kart

Bangladesh: Energi og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Bioenergi var tidligere den viktigste energikilden, men etter en periode med vedvarende vekst er forbruket i dag basert på utstrakt bruk av fossil energi. Etter 1990 har energiforbruket økt med 4,3 prosent per år i gjennomsnitt, men justert for befolkningsøkningen har veksten vært 2,7 prosent. I 2019 var forbruket av primærenergi 1,8 exajoule (EJ), som per innbygger utgjorde 11,2 gigajoule (GJ). Fossil energi sto for 82 prosent av forbruket, med naturgass som den viktigste energikilden med en andel på nær 60 prosent. Forbruket av naturgass er langt på vei dekket med egenprodusert gass. Flere utvinnbare gassforekomster er påvist, men selv om landet antas å ha store olje- og gassreserver, er det fremdeles avhengig av å importere store volumer av petroleumsprodukter.

Elektrisitetsforsyningen

I de senere årene har elektrisitetsforsyningen i Bangladesh gjennomgått en rivende utvikling som har gjort at elektrisk energi nå danner grunnlaget for det meste av landets økonomiske aktiviteter. Et program for elektrifisering av landsbygda har ført til at andelen husholdninger som har tilgang til elektrisitet økte fra 14,3 prosent i 1990 til 92,2 prosent i 2019. Mesteparten av forbruket dekkes av egenprodusert kraft, som i 2019 utgjorde 84,3 terawattimer (TWh). 99 prosent av den kraften som produseres er basert på bruk av fossil energi. Naturgass er den viktigste energikilden og utgjorde 80 prosent av kraftmiksen i 2019. Landets eneste vannkraftverk henter vann fra Kaptai-dammen i Chittagong Hill Tracts, og produserer rundt 0,8 TWh per år.

Forbruket av elektrisk energi har økt med rundt 7 prosent per år, men regnet per innbygger er det fremdeles lavt. I 2019 var forbruket per innbygger 500 kWh mot 50 kWh i 1990. For å møte en fremtidig etterspørsel etter elektrisk energi, ble det i 2020 lagt frem en langtidsplan for å øke produksjonskapasiteten fra 23 gigawatt (GW) i 2020 til 40 GW i 2030. Myndighetene ønsker å gjøre landet mindre avhengig av naturgass, og legger derfor opp til at rundt 7 GW av ny kapasitet skal være basert på kjernekraft. To nye kjernereaktorer er under oppføring i Ruppor, som ligger Pabna distrikt, 200 kilometer nord for Dhaka.

Utenrikshandel

Landets ustabile politiske situasjon har gjort landet relativt lite attraktivt for utenlandske investeringer. Telenor er, som majoritetseier i Bangladeshs største mobiltelefonselskap, Grameen Phone Ltd., en av landets største utenlandske investorer.

De viktigste eksportartiklene er klær og tekstilprodukter, jute og jutevarer, frossen fisk og reker, skinn- og lærvarer. De viktigste importartiklene er maskiner og utstyr, petroleumsprodukter, kjemikalier, matvarer, sement, jern og stål.

Viktigste samhandelsland er USA, Kina, India, Tyskland, Storbritannia, Kuwait og Singapore.

Samferdsel

  Vannveiene er landets viktigste transportåre.
Vannveiene er landets viktigste transportåre.
Lisens: CC BY SA 3.0

Vannveiene er landets viktigste transportåre. Det finnes til sammen rundt 8400 km farbare elver. Elvene er også, på grunn av hyppige flommer, den fremste hindringen for å bygge ut et sammenhengende vei- og jernbanenett. Bangabandhu-broen over Jamuna, som åpnet i 1998, ble landets første sammenhengende vei- og jernbaneforbindelse i retning øst–vest. Jernbanenettet er på rundt 2700 kilometer og ble for det meste bygd mens britene administrerte landet.

Det er sjøhavner ved Chittagong i sørøst og ved Mongla i sørvest og innlandshavn ved Dhaka, Chandpur, Barisal, Khulna og fem andre byer. Viktigste internasjonale lufthavn er ved Dhaka (Zia), for øvrig er det lufthavner ved alle større byer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg