Økonomi og næringsliv i Australia

Australia, Iron Knob

Iron Knob-gruven ligger ca. 70 km sørvest for Port Augusta i South Australia. Det har vært gruvedrift her siden 1880, og Iron Knob var Australias første gruve med kommersiell utvinning av jernmalm.

Australia, Iron Knob
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Australia, sauer

Australia. Store deler av landet byr på brukbare beiteforhold for sau og sauehold er en viktig næringsvei i Australia.

Australia, sauer
Av /※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Australia. Store deler av landet byr på brukbare beiteforhold for sau og sauehold er en viktig næringsvei i Australia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) har Australia verdens 13. største økonomi (2022). Landet er medlem av G20. Ingen land i Oseania har en høyere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger enn Australia. Av asiatiske land er det bare Singapore og Qatar som har en høyere BNI per innbygger enn Australia (2021). Landets økonomiske aktivitet er i stor grad konsentrert til landets østkyst, der flesteparten av befolkningen bor. Delstaten New South Wales genererer om lag 35 prosent av Australias BNP.

Tradisjonelt har Australias økonomi vært basert på eksport av jordbruksprodukter. Siden andre verdenskrig har landet også utviklet seg til å bli en av verdens fremste eksportører av mineraler. Australias isolerte beliggenhet har til en viss grad hemmet industrialiseringen, men myndighetene har oppmuntret til en industrireising med det siktemål å redusere landets avhengighet av import. Siden 1960-årene har Australia oppnådd en balansert og avansert industristruktur.

Primærnæringer

Primærnæringene utgjør 2,2 prosent av landets BNP (2019).

Jordbruk

Jordbruksarealet i Australia er på 377 millioner hektar (2021). Rundt 60 prosent av landbruksproduktene eksporteres.

Inntil 1950 bidro jordbruket med over 80 prosent av eksportinntektene, men dets relative betydning er redusert i takt med industrialisering og postindustrialisering av landet. Driftsformene i jordbruket er meget moderne, med store driftsenheter. Det australske kontinent er i utgangspunktet dårlig tilrettelagt for jordbruk. Svært få områder har godt jordsmonn. Det meste av jorden er næringsfattig, hvilket betinger høy bruk av kunstgjødsel for dyrking. Australia er også det tørreste kontinentet etter Antarktis. Varme somre med sterkt sollys gjør at regn fort fordamper (evaporerer). I tillegg varierer regnet kraftig fra år til år, hvilket gjør bruk av grunnvann og irrigasjonsanlegg viktige. I nord, hvor somrene er relativt fuktige, drives kvegdrift i innlandet og dyrking av sukker og tropiske frukter i kystområdene. I sør hvor somrene er langt tørrere, favoriseres hvete- og annen korndyrking, sauehold samt kveghold for melkeproduksjon (i høyere våtere områder) og noe kjøttproduksjon. Til tross for de tøffe forholdene regnes jordbruket å disponere 60 prosent av landarealet. Det meste av dette er imidlertid beitemark, som ikke alltid er i bruk, eller det kan ligge brakk. Under ti prosent av landarealet brukes til dyrking av vekster.

Åkerbruket er best utbygd i sørøst. Hvete er den viktigste veksten, unntatt på Tasmania, og en betydelig del av hveten eksporteres. Hovedområdet for hvetedyrking ligger i det som kalles «hvetebeltet», der nedbøren er 350–750 millimeter i året. På vestsiden av Great Dividing Range strekker hvetebeltet seg fra det sentrale Queensland og ned gjennom New South Wales, Victoria og Sør-Australia. I Vest-Australia fortsetter hvetebeltet rundt den sørvestlige delen av delstaten og et stykke nordover langs vestkysten. Hvetedyrkingen er i økende grad blitt integrert med sauehold og dyrking av andre vekster. Av andre kornslag dyrkes bygg, havre, mais og litt ris. Viktigste frukter er bananer, appelsiner og epler. I det fuktigere klimaet i nord dyrkes det tropiske frukter og sukkerrør. Dessuten dyrkes bomull, grønnsaker og store mengder annen frukt. Druedyrking og fremstilling av vin utgjør den femte største eksportindustrien i landbruksnæringen (2019). Oljevekster har fått økende betydning etter 1990.

Husdyrholdet er av større økonomisk betydning enn åkerbruket. Det holdes mest sau og storfe, men det er også et betydelig og intensivt fjærfe- og grisehold. Australia er verdens største produsent av ull. Den australske merinosauen er et resultat av flere århundrer med avl. Mulesing er en behandling der det skjæres bort hudfolder bak ved lammenes endetarm, for å unngå at insektslarver klekkes ut her og spiser seg inn i dyrene. Dette har i lengre tid foregått uten bedøvelse, og har ført til massive protester blant dyrevelferdsgrupper og forbrukere. Sauebestanden er størst i New South Wales, Vest-Australia og Victoria. Storfeholdet foregår i mer nedbørrike strøk i de østlige og sørøstlige delene av landet og i Nordterritoriet. Størstedelen av storfebestanden ales opp til slakt, men i tettbefolkede strøk i sørøst legges hovedvekten på melkeproduksjon. 60 prosent av melken og meieriproduktene kommer fra Victoria, hvor særlig Gippsland er et kjent område for melkeproduksjon.

Skogbruk

17 prosent av det australske fastlandet er skogkledd. Dette utgjør tre prosent av verdens samlede skoger (2018). Det hugges mest tømmer i de sørvestlige og sørøstlige delene av landet. Jarrah- og karriskogene gir det mest verdifulle tømmeret, og store furuplantasjer har også blitt anlagt. Det eksporteres en del hardvedtømmer, men landet må importere store mengder tømmer, tremasse, cellulose og papir.

Fiske

Fisket er av begrenset økonomisk betydning; det samlede antall personer som er sysselsatt i landets fiskerier er 17 000 (2021). Fiskerienes samlede produksjon i 2021 kom på 304 000 tonn. Av dette utgjorde fangst av fisk 57 prosent og fiskeoppdrett 43 prosent. Av størst verdi er fangst av reker, hummer, havsnegler, tunfisk og muslinger. Fiskeopprettproduksjonen omfatter blant annet østers, reker og kreps. De største markedene for eksport av fisk er Kina og Japan, og for import Thailand og Vietnam.

Mineraler

Australia

Australia: Mineraler og energi.

Australia
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det mest dominerende trekk ved Australias næringsliv etter andre verdenskrig er utviklingen innenfor gruvedrift. Australia er i dag selvforsynt med de fleste viktige mineraler, og mineraleksporten utgjør om lag 35 prosent av landets totale eksportverdi. Australia er verdens største eksportør av kull, jernmalm, bly, rutil, sink og zirkon, nest største av gull, og tredje største av aluminium. Landet har store uranressurser som til sammen utgjør en tredel av verdens samlede forekomster av utvinnbart uran. I 2021 var landet rangert som den fjerde største produsenten av uran med en andel på ni prosent av verdensmarkedet.

Landet har også verdens nest største forekomster av bauxitt, etter Guinea. Mineralutvinningen har medført åpning av områder av landet som ellers ville ha vært lukket. Mange havner, veier, jernbaner og bysamfunn er bygget utelukkende på grunn av mineralutvinningen. En annen ringvirkning av dette er en ny, høyteknologisk industri for utvikling av utstyr og dataprogrammer til bruk i utvinningen.

Kull ble oppdaget allerede i 1797 ved Newcastle i New South Wales, og brytning startet i 1804. Kullet er av høy kvalitet og ligger som et stort basseng under hele kystområdet fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Dette kullbassenget danner grunnlaget for den australske tungindustrien. Steinkull finnes også i Queensland. I Latrobedalen i Victoria finnes en av verdens største forekomster av brunkull. Feltet drives som dagbrudd og skaffer billig energi til industrien og varmekraftverkene.

I 1961 ble det oppdaget nesten uuttømmelige forekomster av høyverdig jernmalm i Pilbara-området i Vest-Australia. Gruvene drives som dagbrudd, og malmen fraktes med jernbane til kysten med utskipning fra Dampier, Cape Lambert og Port Hedland. Her finnes også anlegg for pelletisering av malmen.

I begynnelsen av 1960-årene ble det oppdaget store forekomster av bauxitt, og Australia har blitt verdens største produsent. De største forekomstene er Gove i Arnhem Land (Nordterritoriet), Weipa på nordvestkysten av Cape York-halvøya (Queensland) og Darling Ranges (Vest-Australia). Det finnes smelteverk for aluminium i Bell Bay (nær George Town) på Tasmania, Point Henry i Victoria og Kurri Kurri i New South Wales. Anlegg for aluminiumoksid ligger i Gladstone i Queensland og i Kwinana (nær Perth) i Vest-Australia.

Australia har vært en ledende produsent av bly og sink siden forekomstene i Broken Hill ble oppdaget i 1883. Malmen blir foredlet i Port Pirie i Sør-Australia. Kobber utvinnes i Mount Isa i Queensland, hvor det finnes kobber- og blysmelteverk. Australia er nå verdens tredje største produsent av mangan, som er viktig for jern- og stålindustrien. Malmen kommer fra øya Groote Eylandt i Carpentariabukta. I 1960-årene ble det funnet store forekomster av nikkelmalm rundt Kalgoorlie i Vest-Australia. En annen stor nikkelprodusent er Queensland.

Produksjonen av gull steg raskt i 1980-årene, og utvinnes blant annet i Yilgarn-regionen (Vest-Australia), ved Cobar (New South Wales) og på Tasmania. Tidligere var Argyle-gruven i Vest-Australia verdens største produsent av diamanter, men gruvedriften opphørte i 2020. En av verdens rikeste forekomster av opaler ligger i Sør-Australia. Av andre mineraler utvinnes blant annet uran (Alligator Rivers-området, Nordterritoriet), tinn, kobber, wolfram, antimon, magnesitt, titanmalm, asbest, zirkon og gips. Det satses mye på leting etter nye utvinnbare forekomster. Steder hvor utvinning er kommet i gang etter 1990 inkluderer Olympic Dam i Sør-Australia (kobber, uran, gull), Century (sink), Cannington (bly, sink, sølv) og Ernest Henry (kobber, gull) i Carpentaria–Mount Isa-regionen, Cadia og Ridgeway (gull, kobber) i New South Wales og Bronzewing (gull), Wallaby (gull) og Silver Swan (nikkel) i det såkalte Eastern Goldfields i Vest-Australia. Et område særlig rikt på en lang rekke mineraler er Murraybassenget som strekker seg inn i New South Wales, Victoria og Sør-Australia.

Leting og produksjon av olje og naturgass er hovedsakelig basert i Vest-Australia. For tiden foregår det meste av olje- og gassproduksjonen til havs på Carnarvonbassenget utenfor Onslow og Dampier (Vest-Australia). Andre forekomster av olje og gass er påvist lenger nord, inklusive et fellesprosjekt med Øst-Timor. Tradisjonelt har det viktigste utvinningsområdet vært Gippslandbassenget i den østlige delen av Bass-sundet som skiller Tasmania fra fastlandet, men her er produksjonen på tilbakegang. Nye oppdagelser er gjort lenger vest. Med produksjon av flytende naturgass (LNG), råolje og kondensat gir Australia et lite, men betydelig bidrag til verdens olje- og gassforsyning. I takt med økende global etterspørsel er eksportvolumet av LNG tredoblet siden 2008, og Australia har nylig passert Qatar som verdens største eksportør av LNG (ABS, 2020).

Energi

Regnet per innbygger er energiforbruket i Australia blant de høyeste i verden. I 2021 var forbruket av primærenergi 5,4 exajoule (EJ), som per innbygger tilsvarer 211 gigajoule (GJ), eller nær det dobbelte av gjennomsnittsforbruket i Europa.

Fossile energikilder, særlig i form av kull, har lenge dominert den australske energimiksen. Kullforekomstene er lett utvinnbare og derfor relativt billige. Denne energikilden har frembrakt en rask vekst av energiintensiv industri, og bidratt til at utslippet av klimagassen CO₂ er høyt og sammenlignbart med utslippsnivået i USA. De siste 30 årene har utslippet av CO₂ ligget på mellom 15 og 18 tonn per innbygger, mens andelen fornybar energi bare har økt fra 6 til 8 prosent.

Elektrisitetsforsyningen

Kull er også den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. Kraftproduksjonen i 2021 var 265 terawattimer (TWh) der kullkraftverk bidro med 53 prosent. Det er en nedgang fra 78 prosent i 1990. Nedgangen skyldes i første rekke økt produksjon av kraft basert på bruk av naturgass.

Den viktigste fornybare energikilden har lenge vært vannfallsenergi, som i særlig grad har stor betydning i Tasmania. Andelen vannkraft var 9,6 prosent i 1990, men ble redusert til 5,7 prosent i 2021. Størstedelen av vannkraften kommer fra utbyggingen av Snowy Mountains og Kiewa i det nordøstlige Victoria.

I de seneste årene har Australia fått et økt innslag av nye fornybare energikilder som har gjort at solenergi nå har overtatt som den viktigste fornybare energikilden, med en andel på 10 prosent av totalt 26 prosent fornybar kraft i 2021.

Veksten i elektrisitetsforbruket har de siste 30 årene ligget på i gjennomsnitt 1,9 prosent per år. Regnet per innbygger var sluttforbruket 9900 kWh i 2021, en økning fra 8500 kWh i 1990.

Industri

Australia, øk. kart

Australia: Industri.

Australia, øk. kart
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Industriens bidrag til landets BNP utgjør 25,3 prosent (2017). De store steinkullforekomstene i New South Wales danner grunnlaget for en omfattende jern- og stålindustri. Metallindustrien skapte grunnlaget for en relativt stor bilindustri som nådde sin topp på 1970-tallet. De viktigste sentrene for jern- og stålproduksjonen er Newcastle og Wollongong–Port Kembla, med sekundære sentre i Whyalla i Sør-Australia og Kwinana ved Perth i Vest-Australia. Produksjonen av stål er fordoblet siden 1960-årene. Det finnes flere smelteverk for aluminium, blant annet i George Town, i Port Henry i Victoria, ved Kwinana og i Gladstone i Queensland. Nær Hobart på Tasmania finnes det også smelteverk for sink og ferromangan.

En annen viktig industrigren er næringsmiddelindustrien, som er basert på foredling av landets jordbruksprodukter. For øvrig finnes kjemisk industri og treforedling. Fram til handelsliberaliseringen på midten av 1980-tallet hadde Australia også en stor tekstilindustri. I dag utføres det meste av tekstilproduksjonen til australske selskaper i Asia. De største industriområdene ligger omkring Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og Perth

Utenrikshandel

I 2021 utgjorde Australias samlede eksport 389,8 milliarder amerikanske dollar (USD), mens importen beløp seg til 298,7 milliarder USD. Landet hadde med dette i 2021 et overskudd på 91,1 milliarder USD på handelsbalansen.

De fem største eksportmarkedene var i 2021: Kina (40 prosent), Japan (14 prosent), Sør-Korea (9 prosent), India (6 prosent) og Taiwan (4 prosent). Mineraler står for cirka 35 prosent av eksportverdien. Australias ti største eksportvarer, rangert etter verdi, var i 2018–2019: jernmalm, kull, naturgass, utdanningsrelaterte tjenester, reiselivstjenester, gull, aluminium, storfekjøtt, råolje og kobbermalm. Rundt 25 prosent av all ubearbeidet ull som selges på verdensmarkedet er produsert i Australia.

De fem viktigste markedene for import var i 2021: Kina (28 prosent), USA (10 prosent), Japan (6 prosent) og Tyskland og Thailand (begge 5 prosent). Viktige importvarer er raffinert petroleum, transportmidler, kringkastingsutstyr og datautstyr.

Storbritannia var tidligere den viktigste handelspartneren, men dets andel av Australias utenrikshandel har gått betraktelig tilbake etter 1950-årene. Siden har Australia orientert sin utenrikshandel mer mot det amerikanske og asiatiske markedet. Kina er Australias største handelspartner for både eksport og import (2021). Japan er Australias nest største eksportmarked, mens USA er det nest største markedet for import (2021).

Samferdsel

Vei

Motorveier forbinder delstatenes hovedsteder til hverandre og til andre større byer. Det totale veinettet har en samlet lengde på over 823 000 kilometer, hvorav cirka 40 prosent har fast dekke. Lange avstander gjør at Australia har blant verdens høyeste utgifter per innbygger til vedlikehold av veinettet.

Jernbane

Jernbanenettet i Australia er i hovedsak statseid. Passasjertransporten omfatter et større pendlernettverk i de største hovedstatsbyene, og den australske gruvesektoren er avhengig av jernbane for å transportere eksportprodukter til landets havner. I alt har jernbanenettet en utstrekning på 40 064 kilometer (inkludert cirka 4000 kilometer smalsporede baner tilknyttet sukkerrørdyrkingen i Queensland), noe som er lite i forhold til landets størrelse, men mye i forhold til folkemengden.

Kapasiteten har vært forholdsvis lav, fordi sporvidden er ulik i de forskjellige delstatene (normalspor, bredspor og smalsporet). En langsom ombygging av hele jernbanenettet til normalspor har funnet sted siden 1930-tallet, og i 1995 ble alle hovedstedene på det australske fastlandet forbundet med standardisert sporvidde. Blant annet ble det åpnet føderale linjer med normalspor mellom Sydney og Melbourne i 1962, og Indian Pacific, den transkontinentale jernbanen fra Sydney til Perth, ble ferdig ombygd i 1969. I 1980 ble hele jernbanestrekningen fra Adelaide til Alice Springs ombygd til normalspor, og i 2004 åpnet en forlengelse fra Alice Springs til Darwin.

Luftfart

Et tett nett av flyruter omspenner hele kontinentet. Det finnes over 300 flyplasser i Australia, av disse betjener 13 internasjonal trafikk. De viktigste internasjonale lufthavnene er Sydney, Melbourne, Brisbane, Adelaide og Perth.

Skipsfart

De største og viktigste havnene i Australia er Brisbane, Sydney, Fremantle og Melbourne, Port Hedland og Dampier i Vest-Australia, Darwin, Adelaide og Newcastle. 99 prosent av Australias utenrikshandel fraktes via sjøveien. Den australske handelsflåten er relativt liten, med 143 registrerte handelsfartøy i 2016–2017 (BITRE, 2019). Mange australske selskaper har de siste 20–30 årene faset ut det australske handelsflagget til fordel for bekvemmelighetsflagg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Australias geografi

Sten Lundbo
Siviløkonom, tidligere ambassadør