Argentina er et av de mest velstående landene i Sør-Amerika, men økonomien har gått tilbake siden 2016, blant annet grunnet utenlandsgjeld og høy inflasjon, som i 2023 var på 138 prosent (INDEC). Den generelle levestandard har gått tilbake, og om lag 40 prosent av befolkningen lever i fattigdom (INDEC, 2022). Argentina er ikke noe egentlig utviklingsland, selv om landet har visse sosiale problemer som likner utviklingslandenes.

Landbruk

Foto av kveg, Magdalena, Argentina
Store deler av Argentinas kvegdrift har blitt flyttet til såkalte «feedlots», inngjerda områder hvor dyra fôres med kraftfôr.
Foto av kveg, Magdalena, Argentina
Av /NTB.
Foto av vindistrikt i Mendoza, Argentina
Mange av vingårdene i Mendoza ligger ved foten av Andesfjellene.
Foto av vindistrikt i Mendoza, Argentina
Av /Shutterstock.

Argentina har vært kjent som et landbruksland der produksjon og eksport av korn og kjøtt har vært dominerende. Genmodifisert soya som ble introdusert i 1996 har revolusjonert landbrukssektoren i landet. Økt kjøttkonsum globalt, særlig i Asia har ført til sterk vekst i etterspørselen etter soya til dyrefôr, som blir eksportert til høye priser. Mer enn 60 prosent av dyrket mark går nå til soyaproduksjon. Argentina er blitt verdens tredje største soyaprodusent og den største eksportøren av bearbeidet soya (olje, mel og biodiesel). Soya har blitt landets viktigste eksportvare, hvorav det meste går til Kina, som i dag er Argentinas nest største handelspartner etter Brasil.

Den store økningen i produksjon av soya har ført til en sterk reduksjon i tradisjonell kvegdrift på pampasen. De enorme beitemarkene hvor kvegflokker tidligere beitet fritt har i stor grad blitt beplantet med soya, mens kvegdriften har blitt flyttet til såkalte «feedlots», inngjerda områder hvor dyra fores med kraftfôr. Store deler av kvegdriften forgår nå i nordøst som tidligere var dekket av skog. Dette har i sin tur ført til store avskogingsproblemer særlig i provinsene Santiago del Estero, Formosa og Chaco. Utbredelsen av soya har også ført til en betydelig reduksjon i sauehold. Store deler av tradisjonelle beitemarker for sau er nå brukt til soya. I 2023 var Argentinas tidligere ledende rolle som kjøttprodusent redusert til en sjetteplass med om lag fem prosent av global produksjon.

Argentina er også stor produsent og eksportør av hvete og mais. Det samme gjelder vin. Landet er verdens femte største vinprodusent og den største i Sør-Amerika. Andre viktige jordbruksprodukter er sukkerrør, bomull, lin- og solsikkefrø, frukt og yerba mate (Ilex paraguariensis), planten som brukes til å lage nasjonaldrikken mate.

Argentinsk landbruk er sterkt mekanisert, knapt to prosent av landets totale arbeidskraft er sysselsatt i landbruket. Dette har ført til fraflytting fra bygdene. Bare åtte prosent av befolkningen bor nå på landsbygda, noe som gjør Argentina til et av verdens mest urbaniserte land.

Skog dekker en femtedel av arealet, men skogbruket er relativt lite utviklet. Halvparten av landets behov for trevirke må importeres. Eksport av produkter med opprinnelse fra landbrukssektoren utgjør i et normalår over 60 prosent av landets eksport.

Bergverk og energi

Argentina

Argentina: Mineralforekomster og energi.

Av /Store norske leksikon ※.

Deler av den argentinske siden av Andesfjellene har betydelige mineralforekomster og potensialer for gruvedrift som bare delvis er utnyttet, blant annet på grunn av uenigheter mellom føderalstaten og provinsene vedrørende retningslinjer for kapitalintensiv gruvedrift. På 2000-tallet, etter at en avtale ble undertegnet, har interessen fra utenlandske investorer økt og nye gruver har blitt etablert, i en del tilfeller forbundet med kraftige lokale protester. De viktigste metallene er gull, sølv, jernmalm og bauksitt. De to siste blir foredlet i Argentina og eksportert som stål og aluminium. Argentina har også store forekomster av litium i provinsene Catamarca og Jujuy og er nå verdens fjerde største produsent av dette lettmetallet. Eksport fra gruvesektoren i 2019 utgjorde 7,8 prosent av landets totale eksport.

Argentina er nesten selvforsynt med petroleum, petroleumsprodukter og naturgass. Det meste av petroleumsproduksjonen foregår i området rundt Comodoro Rivadavia, Patagonia, hvor det har vært drevet utvinning siden 1907. Ved siden av feltene i Neuquén ved Río Negro forsyner dette området hovedstaden Buenos Aires med petroleum via rørledninger.

I 2011 ble det avdekket store forekomster av skiferolje og -gass i Vaca Muerta, Patagonia. Dette er verdens nest største forekomst av skifergass og fjerde største av skiferolje. En rekke internasjonale oljeselskaper er involvert i utvinningsprosjekter som av argentinske myndigheter blir sett på som en økonomisk redning for det kriserammede landet, mens kritikerne omtaler dem som miljøbomber.

Energi

Etter 1990 økte forbruket av primærenergi med i gjennomsnitt 1,9 prosent per år til 3,4 exajoule (EJ) i 2022. Nesten all vekst har skjedd med økt forbruk av naturgass, som nå står for rundt halvparten av det samlede energiforbruket. Til sammen er nær 90 prosent av forbruket basert på fossil energi. Per innbygger er forbruket 73 GJ.

Elektrisitetsforsyningen

Produksjonen av elektrisk energi har etter 1990 økt med i gjennomsnitt 3,3 prosent per år, og nådde 146 TWh i 2022. Sluttforbruket av elektrisk energi var da 2900 kWh per innbygger.

Naturgass står også for om lag halvparten av den energien som brukes for produksjon av elektrisk energi, mens rundt 30 prosent er basert på fornybare kilder (vannkraft, vindenergi, solenergi og bioenergi). Landet har store vannkraftressurser som ennå ikke er utnyttet. Det har riktignok blitt bygd flere store vannkraftverk, blant annet Yaciretá-Apipe (4050 MW) ved Río Paraná, i samarbeid med Paraguay, men på grunn av lange tørkeperioder og lite nedbør de siste årene har ikke kraftverkene kunnet gå for fullt. I løpet av de siste årene har det kommet et betydelig innslag av kraft basert på vind-, og solenergi, som i 2022 utgjorde til sammen 12 prosent av kraftproduksjonen. Landet har lovfestet et mål om at innen 2025 skal andelen fornybar energi i kraftmiksen som ikke er vannkraft, økes til 20 prosent. I 2022 var andelen 13,3 prosent.

Argentina har tre kjernekraftverk. To av dem ligger i Atucha ved Río Paraná, cirka 100 kilometer fra Buenos Aires. Det tredje ligger i Córdoba-provinsen. Disse dekker om lag seks prosent av kraftbehovet i landet.

Industri

Argentinsk industri har tradisjonelt vært basert på foredling av landbruksprodukter som i hovedsak har gått til å dekke hjemmemarkedet. Med unntak av slakterier og fryserier som var nødvending for kjøttproduksjon, ble kjøtt og korn eksportert uten videre bearbeiding. Dette har forandret seg med innføringen av soya. Bare en mindre del av soyaen blir eksportert som bønner. En rekke store industribedrifter som produserer pellets til dyrefor, soyamel, -olje og biodiesel har vokst fram i kjølvannet. Om lag halvparten av argentinsk industrieksport har sin opprinnelse i landbruket.

Som råvareprodusent har Argentina vært svært sårbar overfor opp- og nedturer i verdensøkonomien. Etter sammenbruddet på New York-børsen i 1929 startet en omfattende industrialiseringsprosess i landet. Argentina har etter hvert utviklet en utvidet og variert industrisektor, der bilindustrien, som også er en viktig eksportindustri, er landets nest største i volum. Andre sentrale industriprodukter er kjemikalier og legemidler, plast, stål og aluminium, maskiner til industri og landbruk, husholdningsapparater og møbler. Industrien er i betydelig grad basert på utenlandske investeringer.

Industrien er nå i hovedsak konsentrert i private og/eller offentlige «industriparker» der ulike industribedrifter er samlet innenfor et avgrenset område med tilgang på nødvendig infrastruktur og tjenester for sin produksjon. Slike «industriparker» finnes over hele landet, men de fleste er konsentrert i provinsen Buenos Aires, der nesten halvparten av dem ligger, samt i nærheten av Córdoba og Rosario som er de to største byene etter Buenos Aires.

Turisme

Parque Nacional do Iguaçú / Iguaçu National Park

Iguazufallene som ligger på grensen mellom Argentina, Brasil og Paraguay er blant Argentinas største turistattraksjoner.

Argentina, vinproduksjon

Argentina er den sørlige halvkules største vinprodusent. De fleste vinene kommer fra provinsen Mendoza, som er landets eldste og største vindistrikt. Det produsereres vesentlig røde viner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Med sin vakre og varierte natur og sitt rike kulturliv er Argentina et attraktivt turistmål, og turisme har fått en økende betydning for argentinsk økonomi. I 2023 ble landet besøkt av i overkant av syv millioner utenlandske turister, de fleste fra andre latinamerikanske land som Brasil, Uruguay og Chile, men landet har også en betydelig tilstrømning av turister fra USA, Canada og Europa. Argentinere er også turister i eget land, anslagsvis 27 millioner i 2023. Blant de viktigste reisemålene er Buenos Aires by og provins med en rekke feriebyer, inkludert Mar del Plata som blir besøkt av om lag 1,5 millioner turister i sommersesongen. Ellers er Iguazúfallene, Andesfjellene og vindistriktene i Mendoza og Salta samt Patagonia viktige turistmål.

Utenrikshandel

Argentina har et stort underskudd på sin utenrikshandel og høy utenlandsgjeld som medfører betydelige renteutbetalinger til utlandet. I september 2023 var utenlandsgjelden på 283,5 milliarder amerikanske dollar (USD), mer enn fire ganger så stor som eksportverdien.

I 2023 eksporterte Argentina varer til utlandet for totalt 66,8 USD (INDEC, 2024), en nedgang på 24,5 prosent fra året før. Størstedelen av eksportverdien (54 prosent) består av råvarer og bearbeidete landbruksprodukter (soya, mais, hvete og storfekjøtt). Det resterende består av olje og gass og ulike industriprodukter.

Argentina importerte i 2023 varer for 73,7 USD (INDEC, 2024), en nedgang på 9,6 prosent. Importen omfatter blant annet biler og drivstoff, maskiner og reservedeler og elektronisk utstyr fra land som Brasil, Kina og Mercosur.

Samferdsel

Den gamle Patagonia-ekspressen, ofte omtalt som «La Trochita» på grunn av dens smale spor (75 cm), går i dag som museumsbane mellom byene Esquel og El Maitén i Andesfjellene. Banen var i ordinær trafikk fra 1935.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Argentina har et transportsystem som gjør det enkelt å komme seg rundt både i byene og ellers i landet. Veinettet er komplekst og relativt godt utbygd. Offentlig transport foregår i hovedsak med buss, og rutetilbudet er stort sett meget bra, særlig i og rundt de store byene. Dette gjelder også i Buenos Aires, selv om byen har et omfattende underjordisk T-banenett som de omtaler som subte. Første «linje» ble åpnet allerede i 1913. I dag har T-banen om lag 1,4 millioner passasjerer daglig. Argentina har også et effektivt og velfungerende system av komfortable langdistansebusser som er den vanligste måten å reise rundt i landet på. Varetransport foregår stort sett på lastebiler.

Tog er et viktig transportmiddel i Argentina, særlig for godstransport, til tross for at mange toglinjer har måttet legge ned etter å ha blitt utkonkurrert av veitransport. Argentina har likevel det største og tetteste jernbanenettet i Sør-Amerika (om lag 37 000 kilometer). Banene ble bygd og drevet av britiske og franske selskaper fra midten av 1800-tallet, nasjonalisert i 1948 og senere privatisert. Banene samles i Buenos Aires; tre av dem krysser Andesfjellene, til Santiago og Antofagasta i Chile og La Paz i Bolivia, to andre knytter Argentina sammen med Brasil og Paraguay.

Argentinas handel med omverdenen foregår i hovedsak sjøveien. Landet har mange havner både langs Paranáelven og sørover langs Atlanterhavskysten. Nesten 75 prosent av Argentinas utenrikshandel fraktes med skip, og rundt 80 prosent av import- og eksporttransaksjonene utføres gjennom havnene i Buenos Aires og La Plata. Andre viktige havner er Bahia Blanca, Quequen og Santa Fe. Sistnevnte er også utskipningshavn for produkter fra Bolivia og Paraguay.

Argentina har 55 flyplasser. Ministro Pistarini internasjonale lufthavn er landets hovedflyplass, vanligvis referert til som Ezeiza etter navnet på stedet der den ligger, 35 kilometer fra sentrum av Buenos Aires. Viktigste flyplass for innenrikstrafikk er Aeroparque Jorge Newberry, som ligger i bydelen Palermo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg