Árni Magnússon

islandsk lærd og samler, student i København 1683, teologisk embetseksamen 1685. Allerede som student kom han i den kongelige antikvar Thomas Bartholins tjeneste; 1689–90 oppholdt han seg i Norge som Bartholins utsending for å samle gamle håndskrifter; utnevnt til titulær professor 1694, arkivar i Geheimearkivet 1697 og ordinær professor i filosofi og antikviteter 1702. 1702–12 var Árni Magnússon for det meste på Island som kongelig fullmektig. Sammen med lagmannen Páll Vídalín utarbeidet han da en jordebok for hele Island (trykt 1913–43). Hans litterære produksjon var for øvrig relativt liten. Men han var langt foran sin tid når det gjaldt forstand på verdien av gamle håndskrifter og dokumenter, og var hele sitt liv, og ikke minst under Islandoppholdene, ivrig opptatt med å samle. Han har æren av å ha tatt vare på det meste av det som er bevart av islandske middelalderskrifter, selv om en rekke av de aller mest verdifulle var brakt til Danmark eller Sverige tidligere. I 1721 ble han professor i historie og geografi, og ble samme år bibliotekar ved universitetsbiblioteket. Hans samler- og forskervirksomhet ble tragisk rammet av Københavns brann 1728, da nesten alle hans trykte bøker og egenhendige opptegnelser gikk til grunne sammen med en uerstattelig del av de håndskrifter han hadde samlet. Før sin død testamenterte han det han hadde av bøker og håndskrifter til Københavns Universitet, fremdeles bevart i København og Reykjavík som Den Arnamagnæanske Samling (se også arkivsaken), og brukte sin formue til å opprette et legat til støtte for studiet av islandske disipliner.